Ære, Ydmykelse og Terror

  1. februar: Skagerak Arena, Skien kl. 1100 – 1300

               Ære, Ydmykelse og Terror

               v/psykolog og konfliktforsker Evelin Lindner

Referat fra medlemsmøtet i ALL Grenland 20.0.18 i Skagerak Arena

Leder Ragnar Wesseltoft kunne ønske 141 medlemmer velkommen til februarmøtet i ALL Grenland. Han ønsket også nye medlemmer velkommen og fortalte litt om foreningen.

Kari Helland leste dagens dikt og det første var Det sner, det sner, tiddelibom skrevet av Torbjørn Egner og deretter leste hun et dikt skrevet av Rolf Jacobsen, Så gå og heng deg.

Dagens foredragsholder var Evelin G. Lindner med doktorgrad i medisin og psykologi. Hennes tema var Ære, Ydmykelse og Terror.

Lindner er profesjonelt opptatt av kollektiv opplevelse av ydmykelse og verdighet i folkegrupper. Hun har reist over hele verden og dykket ned i alle slags konflikter, fra familiefeider til folkemord. Sin interesse for ydmykelsens psykologi, som er hennes psykologiske doktorgradsprosjekt, har sitt utspring i det hun opplevde som barn av flyktninger i Tyskland etter krigen. Familien ble etter krigen, sammen med flere millioner etniske tyskere tvangsflyttet fra tidligere tyske områder i Polen. Mange følte seg som mer eller mindre uvelkomne gjester i Vest-Tyskland. Hun er født i Hameln i 1954 hvor hun vokste opp på en gård i et felleskap der «man ga av det man hadde og fikk det man trengte». Hennes livsprosjekt har vært preget av menneskerettighetenes kjernesetning «alle mennesker er født like, med like rettigheter og plikter». Hun har valgt å leve globalt, i perioder hos ulike folkegrupper, og ønsker å skape en «global familie». Hun har opprettet, og er sittende president i nettverket Human Dignity and Humiliation Studies. Hun har skrevet flere bøker om temaene og nettverket har flere ganger vært nominert til Nobels Fredspris. Sin første doktorgrad avla hun i Oslo. Hun giftet seg med en nordmann og hadde svigerforeldre i Skien og har alltid følt seg velkommen i Norge, sa hun.

Lindner gav en oversikt over bruk av vold i nære relasjoner. Frem til 1868 hadde ektemenn i Norge rett til å straffe sine koner fysisk, og helt frem til 1972 var det lov å bruke vold mot barn i oppdragelsesøyemed. Så en kan si at voldsbruk var regelen snarere enn unntaket. Det er fortsatt bare 17 land i verden som har fått en lovgivning som forbyr vold mot barn. Vold i nære relasjoner handler ofte om gjenopprettelse av familiens ære som når en voldtatt datter må drepes for å gjenopprette familiens krenkede ære.

Lindner ga så det store bildet: For 200.000 år siden begynte de store folkevandringene. Folk var jegere og sankere og levde i grupper på noen få hundre mennesker. De gikk etter maten, de dyrket opp jord og fikk nok å spise. Når det ikke var mer å dyrke opp, vandret de videre. Men for ca. 10.000 år siden var det ikke mer jord å dyrke opp – det var fullt. Fra en vinn-vinn situasjon til en vinn-tap situasjon utviklet det seg sivilisasjoner (dominatorsamfunn) som var karakterisert av herrer og undersåtter, og ikke minst ved bruk av slaver. Slaver var redskap i herrenes hender. Slavene var mennesker som hadde blitt ydmyket til den laveste posisjon i samfunnet. Mange slaver kom fra folkegrupper som var blitt beseiret. De var blitt fanget og revet ut sine hjem og så lenge slavene trodde at dette var naturens gang, tok de situasjonen med fatning.

Slike samfunn er preget av ydmykelse av ære, hvor ydmykelsen gir legitimitet til å bli sint bare for den som har makt. Underdanig ydmykelse og skam er en dyd for de avmektige, mens det å ydmyke er en plikt for de mektige.

I de samfunn hvor menneskerettighetene står sterkt, er forholdet annerledes – her gir ydmykelse av verdighet alle en legitimitet til å bli sint. Ydmykhet og skam er ikke lenger en dyd, det nye idealet er verdig og stolt ydmykhet.

Overgang fra en æres kultur til en verdighetskultur vil være krevende og må foregå raskt samtidig som «taperne» i overgangen må tas vare på. Dette er en global utfordring.

Lindner brakte også opp utfordringene knyttet til at menneskeheten overforbruker jordens ressurser. Hun brukte en Titanic-metafor, hvor de rike sitter på 1. klasse og de fattige holdes nede, men er nødvendige for å få det hele til å fungere. Likevel, vi må innse at vi ikke lenger er på cruiseskipet, men i livbåten hvor det er behov for en dugnad for å overleve. Det er ikke bare jordens overflate som er begrenset, men også nødvendige stoffer og ikke minst rent vann. Vi – de eldre – har kunnskap om mer enn «bruk og kast» som mange yngre mangler, og Lindner oppfordret oss til innsats. De eldre må ta en bærende rolle, slik de har hos mange urfolk. Lindner har valgt Norge som utgangspunkt for sitt arbeid ut fra landets kulturarv med dyder som likeverd, dugnadsånd og globalt ansvar – «en kulturarv verd mer en all olje i verden», sa hun.

Evelin Lindner fikk fortjent applaus for sitt tankevekkende foredrag og fikk etter hvert sin ALL-blomst av formannen.

Nestformann Thorshaug presenterte så den imponerende aktiviteten i de 14 studiegruppene og oppfordret medlemmene til å danne nye studiegrupper for nye og gamle emner.

Kari Beyer
sekretær