Ælvespeilet, Porsgrunn, 11. mars 2025, kl. 11-13.
Leder Stein Devik ønsket 146 tilhørere velkommen til møtet. Carl Magne Isaksen leste diktet «Geologi» av Hans Børli.
Foredraget
Det som forbinder Tom Hovinbøles familiehistorie med Grenland er kalkstein. Mange kom hit på grunn av industrien i Grenland, for eksempel papirfabrikken på Skotfoss (The New York Times brukte papir herfra), Norsk Hydro på Herøya, papirfabrikken på Klosterøya og porselensfabrikken på Vestsida. Felles for mye av industrien her er at den bruker lokalt råstoff, som treverk, jern og kalkstein.
Kalkstein er organisk, det skiller den fra andre bergarter. Den ble laget i et ganske grunt tropisk hav for 460-500 millioner år siden, i en tidsperiode som kalles ordivicium. Dette var perioden etter kambrium, da den såkalte kambriske eksplosjon skjedde, med massevis av nye arter. Alt livet levde i havet. Det var blekkspruter, små muslinglignende dyr, koraller og sjøliljer. Disse finner vi igjen som fossiler, blant annet i Steinvika, Krogshavn og Tangen fort i Bamble. Det er noen veldig fine blekksprutfossiler på Rognstranda og i Steinvika. Felles for alle disse dyrene er at de har et skall av kalk. Alle dyr som lever i havet, har muligheten til å utvikle kalkskall. De har elementer i kroppen som kan trekke inn kalk og karbon fra havvannet rundt. Når de dør, synker skallet til bunns, mens bløtdelene blir spist eller råtner. Den lagdelte formasjonen vi kan se i kalkfjell, skyldes perioder med lite oksygen i havvannet og derfor lite dyreliv, eller jordskjelv, stormer og vulkanutbrudd som fører til sand, aske og slam på havbunnen. På grunn av kalsiumet felles ut kalkspat; det samme materiale som brukes for å lage sement. De organiske restene sementeres med tiden til kalkstein (litifisering).
Jordas overflate består av plater, som skyves rundt på grunn av varmeutveksling og vulkanske krefter i det indre av jorda. Det som var en tropisk havbunn for en halv milliard år siden, fikk bygd seg opp og fått være i fred, og har havnet her hvor Norge ligger i dag. En bitteliten flik av dette har overlevd, og blitt grunnlaget for Grenland.
For dem som er interessert i geologi, er det nesten ikke noe sted som er mer spennende enn Rognstranda. Der går det en grense mellom to geologiske verdener, og en finner alt som forteller om jordas historie og Grenlands historie. Det kan man lese om på tavlene der.
I motsetning til mange andre bergarter, har kalkstein noen kjemiske egenskaper som gjør den ekstremt verdifull. Ingen bergarter eller mineraler i verden er viktigere enn denne. Den kjemiske ligningen for kalkstein, kalsiumkarbonat, er CaCO3. I mineralsk terminologi kaller vi den kalsitt. For at det skal være kalkstein, må den inneholde minst 50 % kalsitt. I Brevik graver man ut kalkstein med 95-97 % kalsitt; det finnes ikke så mange steder.
Kalkstein fra Åsstranda naturreservat ble skipet med lekter til papirfabrikken på Herre, hvor den ble brent og brukt som slamdanner, som ga renere, hvitere og mere glanset papir.
Hovinbøle viste en lang liste med ting kalkstein blir brukt til, blant annet medisin som nøytraliserer magesyre og sure oppstøt, innsats i matvarer, kosttilskudd, justering av pH-verdien i drikkevann, pigment i maling og sminke, skuremiddel i tannkrem og såper, produksjonen av glass, PVC-produksjon, metallegeringer (Eramet), stålproduksjon, borevæsker offshore, tetningsmiddel i borebrønner, bygningsmateriale og kalksalpeter. Mesteparten av kalksteinen som hentes ut går til sementproduksjon og bygningsmaterialer.
«Porsgrunnsmarmoren» – som er brukt i Barclay-fontenen i Porsgrunn – er kalkstein som er bare halvveis marmorisert, og har beholdt fossiler, som forteller om opphavet.
Kalkstein i grunnen nøytraliserer effekten av sur nedbør, og gir opphav til mange sjeldne plantearter, som flueblomst.
Hver av oss i Norge bruker ca. 13 tonn mineraler hvert eneste år, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning, og behovet er økende. Det har en enorm økologisk kostnad å hente ut alle mineralene og metallene vi trenger til mobiltelefoner, datamaskiner, musepekere, elbiler osv. Hovinbøle vil slå et slag for i stedet å bruke de ressursene vi allerede har. Kalkstein fra bygging av ny E18 kan brukes til nyttigere ting enn fyllmasse. Skog som er kalket, holder seg mye bedre enn annen skog, og mange planter klarer seg bedre. Dette har vist seg etter kalking av et område på Gjerstad for 30 år siden.
Ved å bruke kalsium istedenfor litium i batterier reduserer man brannfaren, og batteriene varer lenger.
2500 år gamle akvedukter står fortsatt, fordi de brukte vulkansk aske og vulkansk sand. Hvis man tilsetter brent kalk i betongen og varmer den opp, får man en superbetong som reparerer seg selv når det blir sprekker.
I betongen kan man også tilsette grafitt, som er krystallisert karbon, og som produseres på batterifabrikken på Herøya. Da blir den dobbelt så sterk, og 3-4 ganger mer motstandsdyktig mot vann. Man kan bruke mindre sement, og betongen varer mye lenger.
Hvis man presser grafitt under høyt trykk og varme, får man grafen. Hvis denne tilsettes betongen, blir betongen et batteri. I England, Tyskland, Nederland og USA forskes det for å øke kapasiteten, som i dag er for liten til å forsyne et hus med strøm.
Betong suger opp CO2 fra lufta rundt ved diffusjon. Det er laget bygninger med riller i betongen for å øke overflaten, og dermed CO2-opptaket. Det kan kanskje bli mulig å lage betong som i løpet av 100 år tar opp 70 % av den CO2 som ble sluppet ut ved produksjon. SINTEF forsker på dette.
Istedenfor å deponere CO2 kan man splitte den i O2 og karbon. Det er ikke vanskelig, men krever energi. O2 kan brukes i kjemisk og medisinsk industri. Av karbon kan man lage grafitt og grafen.
Frank Siljan, referent
Foto:
- Tom Hovinbøle: Frank Siljan