- september: Ælvespeilet i Porsgrunn kl.1100 – 1300
Det nye Tyskland – Europas nye supermakt?
v/ forfatter og journalist Sten Inge Jørgensen
Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 20.09.16
ALLs leder Ragnar Wesseltoft kunne ønske 168 medlemmer velkommen til høstens første møte i Ælvespeilet. Etter informasjon og meldinger ble ordet gitt til dagens diktleser Lise Solum Lien. Hun leste diktet Levende lys, skrevet av Dag Frøland. Wesseltoft introduserte deretter dagens foredragsholder, journalist i Morgenbladet og forfatter Sten Inge Jørgensen. Dagens tema var Det nye Tyskland – Europas nye supermakt?
Jørgensen åpnet med å se på dagens Tyskland i Europas sentrum, både økonomisk og kulturelt. Mange ser i dag på landet med et utdatert blikk, og det er ingen som skriver nye bøker på norsk om dagens Tyskland, sa han. Selv har han skrevet en slik bok med tittel Tyskland stiger frem med en systematisk gjennomgang av dagens Tyskland og dette dannet rammen for hans foredrag.
Tyskernes egen identitet som land er generelt svak, fortsatte Jørgensen. Dette har med andre verdenskrig å gjøre. Sett utenfra er det bemerkelsesverdig at nesten halvparten av Tysklands innbyggere rundt årtusenskiftet ikke var stolte av landet sitt. De kunne uttrykke stolthet basert på Beethoven, Goethe, Bach, og tysk bilindustri. Knapt ti år senere har dette endret seg. Endringen kom i forbindelse med at Tyskland var vertskap for VM i fotball. For første gang malte folk det tyske flagget ansiktet, festet det på biler og i vinduskarmer. I tillegg til at det var et prikkfritt arrangement, vant det tyske laget bronsemedaljen. Dette styrket tyskernes nasjonale identitet og andelen av dem som uttrykker stolthet over å være tysk hadde øket.
Tyskerne har derimot hatt en sterk regional identitet knyttet til delstatene. I tillegg oppfatter tyskerne seg som europeere i mye større grad enn for eksempel nordmenn gjør. De oppfatter seg selv som ordensmennesker, og mener at de har en innebygd ordenssans, men de er redde for at ordenssans kan oppfattes som noe autoritært. Sosiologiske studier av den såkalte autoritære personlighet konkluderer med at dette karaktertrekket ikke er mer utbredt i Tyskland enn i andre europeiske land, sa Jørgensen.
I dag bruker de fleste mennesker i Europa digitale nettverk og er lite opptatt av misbruk. Digital fremtid skremmer tyskerne. De er mye mer opptatt av hvordan de skal skjerme seg mot misbruk av data. Som en «føre-var» ordning, har ikke den tyske befolkningen personnummer, slik vi har i Norge og heller ikke noen sentral som skal vite alt om innbyggerne. Jørgensen mener at det gamle, østtyske overvåkingssystemet har gjort tyskerne mer forsiktig.
Tyskland var verdens ledende kulturnasjon før 1. verdenskrig. Status i dag er at Tyskland fortsatt er den største kulturnasjonen og ledende på de aller fleste områder bortsett fra film og popmusikk. De har flest konserthus og operahus, flest kvalitetsaviser og tysk kringkasting er større enn for eksempel BBC. Tyskland er også en global markedsplass med bokmesser, kunstmesser, filmmesser, osv. I tillegg har de rundt 700 amatørsymfoniorkestre, sa Jørgensen. Det undervises fortsatt i latin i tyske skoler.
Jørgensen mente at Tyskland er et stabilt politisk anker i Europa. Hvordan fikk man dette til, spurte han. Etter 2. verdenskrig ble det tyske offentlige apparat designet for å hindre fremtidig diktatur. Mye makt ble desentralisert til delstatene med forfatningsdomstolen som vaktbikkje. Politisk er Tyskland ekstremt sentrumsorientert og «utrolig gode» på politiske kompromisser, mente Jørgensen.
Etter krigen har tyskerne gjennomført tre svært politisk krevende prosjekter:
- Integrasjon av DDR – en endringsprosess der tyskerne måtte bruke store ressurser for å bygge et fellesskap, etter den langvarige delingen av landet mellom vest og øst.
- Sosial velferdsreform – tyskerne er utfordret av de samme demografiske endringene som de fleste andre europeiske land, knyttet til forgubbing og økt immigrasjon, men i Tyskland er disse tendensene ekstra sterke.
- Energiomlegging fra fossil energi til mer fornybar energi. Tyskerne har som mål å stenge alle sine atomkraftverk innen 2022 og de ligger an til å nå målet om 40 % kutt av klimagasser innen 2020.
Den tyske økonomien er blant verdens sterkeste. Landets økonomiske overskudd er stabilt og det er høyere enn Kinas. Tyskerne møtte hard konkurranse fra Kina, men møtte dette med avtale om lønnsstopp i tolv år mot ikke å flagge ut bedrifter. Dette har vært vellykket og lønningene er nå på vei opp. Landet har også klart å opprettholde sin gamle lærlingordning. Omtrent halvparten av tysk ungdom får sin utdanning gjennom lærlingsystemet, der elevene får de kvalifikasjonene som arbeidsmarkedet etterspør. Ordningen får offentlig støtte, og Tyskland har den laveste ungdomsledighet i Europa, sa Jørgensen. Det er spesielt de mellomstore bedriftene som gjør det godt. Jørgensen mente at det var mange gamle bedrifter med historiske røtter fra før Tyskland ble samlet som har overlevd, og han trakk som eksempel frem området rundt Göttingen. Tyskland har 1000 ben å stå på, sa Jørgensen. I Tyskland har det også vært god tilgang på kapital gjennom den lokale sparebankstrukturen som fokuserer bredere enn på ren profitt.
Det siste året har Tyskland tatt imot en stor andel flyktninger. Landet har hatt behov for arbeidskraft og har tidligere tatt i mot mange arbeidsinnvandrere, men Jørgensen mente at en ny, stor flyktningstrøm ikke kunne regne med å få opphold i Tyskland.
På grunn av sin økonomiske makt og politiske betydning, oppfattes Tyskland som den viktigste partneren i EU, men EUs design sikrer at ikke Tyskland får gjennomført alt det de ønsker. EU står i dag for 50% av verdens velferdsutgifter, med kun 9% av befolkningen og Tyskland er svært opptatt av hvordan skjerme seg mot velferdsstatens nedgang. Tyskland har overtatt den globale rollen som USA tidligere hadde, mente Jørgensen.
Jørgensen åpnet opp for diskusjoner og spørsmål, og det var mange av medlemmene som bidro i diskusjonen med spørsmål om for eksempel hva som ville skje i forbindelse med Brexit, eldrebølge, lav fødselsrate, svangerskapspermisjon, barnehageutbygging, problemer i forholdet mellom vesttyskere og østtyskere og parallellkultur, for å nevne noe. På spørsmål om de skandinaviske lands syn på Tyskland nå, hevdet han at både Sverige og Danmark har et mer avslappet forhold enn Norge, hvor det fortsatt er ukentlig artikler om Nazi-Tyskland i pressen.
Sten Inge Jørgensen fikk spontan applaus fra et entusiastisk publikum og ble takket for et interessant foredrag og fikk overrakt den tradisjonelle ALL-blomsten av foreningens leder.
Kari Beyer
sekretær