Ælvespeilet, Porsgrunn, 5. november 2024, kl. 11-13.
v/komponist og pianist Wolfgang Plagge.
Leder Stein Devik ønsket 179 tilhørere velkommen til møtet.
Anne Bolstad leste sitt eget dikt «Brånende fjell».
Foredraget
Det er lettere å se i ettertid hva som for eksempel er typisk Beethoven, typisk Schumann, typisk Grieg, enn det er mens kunstneren er midt oppe i sin skapende virksomhet. Beethoven var utsatt for en mengde påstander og synsinger. Han hadde en så bisk og direkte fremtoning at han ble sett på som noe annet enn Haydn og Mozart, men det var først i voksen alder at han ble ansett som et geni.
Brahms fikk stadig høre at han var en kopi av Beethoven, noe samtiden tilsynelatende hadde bestemt seg for, selv om han var veldig forskjellig. Dette var plagsomt, men når han fikk denne påstanden svarte han: «Det kan da ethvert esel høre.» Det var Mozart – ikke Beethoven – som var modell for Brahms.
Ingen kan forholde seg nøytral til fenomenet Mozart, som skapte udødelig musikk fra fem års alder, for eksempel Menuett nr. 1.
Dette komponerte han etter seks ukers opplæring. Denne modenheten er det umulig å forklare. Stykket er på «lied»-form, A–B–A. Mesteparten av sangtradisjonen på hele kloden er bygget opp på denne måten. Dette hadde Mozart med seg, han trengte ikke å lære det.
Alle fugler synges ofte slik:
Alle fugler små de er, kommer nå tilbake. Men teksten er slik:
Alle fugler små, de er kommet nå tilbake.
Musikken og teksten puster på ulike steder. Det er på grunn av oversettelsen fra den tyske originalen. Denne sangen (og Gubben Noah) har formen A – B – B – A.
Grieg var også et geni, og heller ikke han trengte opplæring i formspråk. Forskjellen mellom en begavelse og et geni er blant annet den formelle forutsetningen. Anatomien et musikkstykke er ikke tilfeldig, og dette hadde unge Grieg et utrolig grep om helt fra starten av.
Samme setning kan sies med forskjellig tonefall, og gi helt forskjellige betydninger. Det gjelder også musikk. Man kan lage nasallyd ved å la pikkoloen spille en oktav og en ters høyere. Man kan lage ironisk musikk; det er et håndverk, og vi mennesker har en mengde ulike uttrykksplattformer.
Fostre kan høre fra to måneders alder. For eksempel vil nyfødte babyer som har hørt franske stemmer i syv måneder gråte på en annen måte enn norske. Aksent og språkmelodi i primærspråk og sekundærspråk blir også påvirket.
Fagernes vil av en franskmann uttales på en måte som er uforståelig for en nordmann. Tilsvarende kan man komme i skade for å feiltolke musikk. Grieg hadde en dobbel språklig bakgrunn – bergensk og skotsk, og med en betydelig kunnskap om gælisk tonefall fra barnsben av. Gælisk har samme språkmelodi som norsk. I Tyskland og Frankrike møtte han helt andre språkmelodier. Den første musikken han skrev var veldig urban og kontinental. Senere komponerte han heller ut ifra språkmelodien i nordisk barokk litteratur.
Som 15-16 åring studerte Grieg ved konservatoriet i Leipzig. Han fikk i lekse å skrive en gavott. Læreren sa dette ikke var en gavott, fordi den ikke hadde to slag opptakt. Istedenfor å skrive et nytt stykke flyttet Grieg alle taktstrekene to slag til høyre. Da ble det to slag opptakt, men det manglet en halv takt på slutten; det fikk heller være. Nokså arrogant – han hadde et stort ego, enda han bare var 158 cm høy. Han innlemmet senere stykket i Holberg-suiten «med et stort flir».
Plagge anser Beethoven for å være den største formmesteren. Uansett hva han gjorde, var det et klart formgrep bak. Han skrev motiv-komposisjoner. I hans femte symfoni gjentas ledemotivet 3244 ganger. 92,4 % av hans komposisjoner inneholder ledemotiv på 4 slag, blant annet Til Elise. Det fikk også Grieg med seg; hans tre store sonater for fiolin og klaver har mye av den samme strukturen som Beethovens sonater. Griegs F dur-sonate og Beethovens vårsonate har samme toneart og oppbygning, noe Plagge demonstrerte på flygelet.
En digresjon: Kragebein har fasong som en nøkkel, heter Schlüsselbein på tysk, og clavicula (liten nøkkel) på latin. Nøkkelbein fra store fugler ble brukt som tangenter i det første orgelet. Herav klaviatur og keyboard.
Antonio Salieri er en figur i filmen Amadeus. Som studenter hadde han Beethoven, Mozart, Schubert, Haydn og Liszt. Han var en av Beethovens ledestjerner, og ble det derfor også for Grieg. De tre tonene etter første akkord i a-mollkonserten går stadig igjen som motiv, for eksempel i Holberg-suiten. De er blitt en del av hans modus operandi; han gjør det ikke bevisst og klarer ikke å la være. Dette beskriver Salieri som kjennetegn på et musikalsk geni.
Grieg ble beskyldt for å være en kopi av Robert Schumann. Det hadde han ingenting imot; han elsket Schumann. Plagge spilte «Dikteren taler» av Schumann og «Liten fugl» av Grieg for å demonstrere likheten i tonalitet. Begge titlene er deskriptive; musikken forteller en historie (program-musikk), og i klaveretydeformen er det ingen som behersker dette bedre enn Schumann og Grieg. Schumann viste Grieg veien til å skape noe nytt basert på noe gammelt.
Griegs Lyriske stykker ble grunnlaget for alle etterkommende komponister i Norden. En av dem er Harald Sæverud. Hans bruk av motiver i Kjempeviseslåtten er strålende etter læreboka til både Grieg og hans lærer i Leipzig, Carl Reinecke. Måten han bruker dissonanser på, og det lineære bildet som vokser i begge retninger, er etter læreboka til Salieri. Salieri, Reinecke, Schumann, Grieg, Sæverud er en gyllen linje.
Plagge spilte til slutt Kjempeviseslåtten av Harald Sæverud.
Frank Siljan, referent
Foto:
- Wolfgang Plagge: Frank Siljan