Ibsenhuset, Skien, 17.10.2023, kl. 11-13, v/utenriksjournalist i Morgenbladet Sten Inge Jørgensen.
Leder Kari Bosheim ønsket 180 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Lise Solum Lien leste diktet Blåser i vinden («Blowing in the Wind») av nobelprisvinneren Bob Dylan.
Foredrag: En europeisk tragedie. Hvordan Vesten og Russland ble fiender – og kan finne sammen igjen, v/utenriksjournalist i Morgenbladet Sten Inge Jørgensen. Jørgensen har skrevet en bok med samme navn som foredraget, sammen med en eksilrusser.
Det europeiske prosjektet
Det europeiske prosjektet er ikke ferdig. Det har knyttet erkefiender som Frankrike og Tyskland sammen, men det er fortsatt en gordisk knute. Hverken Europa, Ukraina eller Russland får fred før Russland på et eller annet vis er normalisert.
Russerne ikke kommunistvennlige
Kommunismen sto svært sterkt i mange europeiske land gjennom store deler av 1900-tallet, men hadde veldig liten støtte hos majoriteten av russere. Ideologien hadde heller ikke russisk opphav; forfatterne av Det kommunistiske manifest (Marx og Engels) var tyske. Ved det første frie valg i 1917 stemte flertallet for det moderate partiet; de ønsket seg slett ikke en ny sterk leder. Russland var i en ekstrem omveltningstid, og en liten gruppe kommunister greide å tilrane seg makten. Putin framstiller revolusjonen som et kupp fra Vesten, blant annet med henvisning til Lenins togreise. https://www.nettavisen.no/nyheter/togreisen-som-endret-historiens-gang/s/12-95-3423478964 (Lenken er lagt inn av referenten.)
Russerne vestvendt
Russland har vært tett forbundet med Vesten, gjennom familieforbindelser, næringsliv og kultur. Masse flyt mellom landene i flere hundre år. De kulturelle bidragene til vår felles kultur har vært enorme, særlig innen litteratur og musikk. Det er vanskelig å tenke seg Europa uten denne innflytelsen. Selv i dag er russisk kultur helt innvevd i den vestlige globale kulturen. Det er ingen som ser til Kina. Atlasene er misvisende; det bor knapt mennesker i den store delen av Russland som ligger i Asia, nesten alle bor i Europa.
På 1990-tallet var det en enorm optimisme og omfavnelse av alt som var vestlig. De andre østeuropeiske statene ble etter hvert med i Nato og EU, men ikke Russland. Boris Jeltsin sa åpent at han ønsket russisk medlemskap i Nato. Putin luftet tanken med Bill Clinton i år 2000, ifølge Oliver Stone. I 2002 spurte Putin om medlemskap i EU, ifølge EU-kommisjonens president, Romano Prodi. Putin var opprinnelig de liberales favoritt, og absolutt ikke fiendtlig overfor Vesten. Det tok nesten 10 år før det begynte å bli krasj.
Mange har sett på østeuropeiske land som Polen og Tsjekkoslovakia som undertrykt av Russland, men Russland var nøyaktig like undertrykt av Sovjetunionen som dem.
Motstand mot homofile var knapt et tema før 2012, Da var det mange homoklubber i Moskva og andre store byer. Etter at Putin ble valgt til president for 3. gang i 2012 var det store demonstrasjoner mot ham, og hans taktikk for å beholde legitimitet var å gjøre Vesten til fiender, militært og verdimessig. Han hentet en prisvinnende produsent fra Fox News, som etablerte den giftige tv-kanalen Tsargrad.
Ifølge World Values Survey er Russland en del av «Det ortodokse Europa», sammen med en del andre land. Ukraina er her identisk med Russland.
Sammenbrudd og fremmedfrykt
Etter kommunismens sammenbrudd i 1990-årene stakk oligarkene av med milliarder foran øynene på folk.
Russland ble rammet av islamistisk terror, et tiår før 9/11 – 2002. Tsjetsjensk mafia krevde beskyttelsespenger fra næringsdrivende i Russland.
Russland opplevde den største nedgangen i forventet levealder som noensinne er målt i fredstid.
Dette førte til nasjonalisme og fremmedfrykt, og Putins «Make Russia great again».
Vesten blir fienden
Med unntak av mongolenes ekspansjon på 1400-tallet har absolutt alle politiske intervensjoner kommet vestfra.
Nato-utvidelsen var medvirkende til at Putin kom til makten; det ble stadig lettere for ham å si at Russland er omringet av fiender. Mange russere tror på det, fordi de har erfart at Vesten ikke strakte ut en hånd til dem, bare til de andre øst-europeerne. Putin har kontroll over mediene, som daglig beviser hvor onde vi er.
Nato-utvidelsen var det USA som sto bak. Det manglet ikke på advarsler, og europeerne ville heller ha en annen struktur hvor også russerne ble med.
Ukraina og Georgia fikk løfte om Nato-medlemskap i 2008. Bare 20 % av ukrainerne ville inn i Nato; de skjønte hvor eksplosivt det ville være i et land som var så delt. En rekke europeiske land var sterkt imot det.
Er russerne Imperialister?
Putin og kretsen rundt ham har blitt mer imperialistiske de senere årene. Oligarker og næringslivsfolk betrakter derimot imperialisme som dårlig butikk. Russere flest har heller ingen drømmer om erobringer. Før Maidan-opprøret i Kiev (2013-14) mente 75 % av russerne at Ukraina selv måtte bestemme om de ville integreres i Europa. Først da statskontrollerte medier begynte å spre løgnen om at ukrainske fascister var i ferd med å gjennomføre et folkemord i Donbas snudde folkemeningen.
Nato-utvidelsen var ikke den viktigste grunnen til Putins invasjon i Ukraina. Hvis Ukraina hadde blitt vestvendt og lyktes med økonomiske reformer og framgang, ville det fristet russerne til det samme. Det ville bli farlig for Putin, så han sørget for at de ikke lyktes, ved å destabilisere dem konstant og etter hvert intervenere.
Hva vet russerne?
Det finnes et mindretall som er orientert, og noen som mener russene er de slemme, men de våger ikke å stikke hodet fram. Demonstrasjoner har blitt slått hardt ned på. Propagandaregimet peprer folk med motstridende informasjon, og til slutt aner de ikke hva som er sant.
Putins etterfølger
Det er ingen som har lyst til å fylle Putins sko, fordi han har skakkjørt landet, og framtidsutsiktene blir bare verre og verre. Ingen annen i hans situasjon ville ha manøvrert seg inn i en slik håpløs knipe. Det eneste han har oppnådd er at alle hater russere og at Ukrainia er samlet. Han risikerer straffeforfølgelse, og har derfor sterk egeninteresse av å bli ved roret. Han stoler på stadig færre, og omgir seg med stadig særere folk. Han leser fantasilitteratur, og dikter om historien.
Veien videre
Hvis Putin en gang avløses av en mer fornuftig person, er det viktig at vi ønsker Russland velkommen, bare de tar et oppgjør. Svært mange russere ser nå på Vesten som fienden.. Et sterkt signal ville være å gjøre russisk til offisielt EU-språk. Det er allerede flere EU-borgere som snakker russisk enn det er innbyggere i enkelte EU-land. Da ville russere kunne skjønne at Putin lyver; vi er ikke fienden.
Hvis Russland skal inn i EU, må demokratiske krefter komme til makten. Russland må dessuten
- helt ut av Ukraina
- betale krigserstatninger
- samarbeide med en internasjonal straffedomstol
- oppfylle Københavnkriteriene.
Det er lang vei fram, men det var også i sin tid utenkelig at erkefiendene Tyskland og Frankrike skulle finne sammen.
Frank Siljan, sekretær
Sten Inge Jørgensen på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Sten_Inge_J%C3%B8rgensen
Foto:
- Sten Inge Jørgensen: Maria Bergren