Familien Ibsen

10.12.2019, Skagerak Arena, Skien, kl 1100 – 1400 


Familien Ibsen
v/ litteraturviter og førstekonservator NMF Jørgen Haave.

Leder Kari Bosheim ønsket 166 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen. Kari Bosheim leste dagens dikt, «Brændte skibe», av Henrik Ibsen. Foredrag Kari Bosheim presenterte dagens foredrag og foredragsholder, Familien Ibsen v/ litteraturviter og førstekonservator NMF Jørgen Haave . Haave arbeider ved Henrik Ibsen Museum, Venstøp. Dette er en del av Telemark Museum.
Haave tok utgangspunkt i biografene som er skrevet om familien Ibsen og Henrik Ibsen. Disse preget formidlingen i nesten 50 år. Og i ettertid ser vi at alt ikke er riktig.

I 1888 skrev Henrik Jæger om det sosiale fallet og at familien måtte flytte fra sin bolig i Skien og til Vestøp. Jæger presenterte dette som en grusom opplevelse for Henrik som la ”tyngsel over hans sind”. Annen litteratur støtter ikke dette, tvert imot finnes det litteratur som sier at dette var en god tid for barna og familien.
Det ble utgitt flere biografier om Ibsen. Jeg nevner Halvdan Koht, Oskar Mosfjeld, Michael Meyer, Robert Ferguson og Ivo de Figueiredo. Flere av disse sprer videre gamle rykter om alkoholisme, en brutal far og en forkuede mor. Til og med at Henrik skulle være et uekte barn. Fortellinger om deklassering, vanære og  fremstiller Henrik Ibsen som et mobbeoffer. Påstander om at Ibsen kom fra småborgerskapet og fremstiller familien Ibsen som fattige bønder.

Einar Østvedt var med å opprette Ibsenforbundet som ble stiftet i 1948. Han bidro også til å få etablerte museum på Venstøp og å utgi årbok fra Ibsenforbundet. I årboken korrigeres detaljer fra Ibsens biografi. I 2017 utgav Jørgen Haave (foredragsholder) ut boken Familien Ibsen. Han forteller en ny historie om oppvekst og familieforhold. Henrik Ibsen tilhørte patrisiernes elitekultur. Da Henrik ble født visste alle rundt ham at gutten aldri skulle utsettes for fysisk arbeid. På 1830-tallet dominerte familien Ibsens nærmeste slekt og venner Skien sentrum. Henriks far, Knud Ibsen overtok svigerfarens bygård og handelshuset med sjøboder og brenneri. På den tiden var det populært blant Skiens-eliten å ha lystgård i Gjerpen og Knud Ibsen anskaffet seg Venstøp.
I 1834 taper Knud Ibsen penger på svigerfarens brenneri og forretningene går dårligere. Og noen  år senere flytter familien til Snipetorp. I dokumenter fra 1857 står Knud Ibsen registrert som «fattig». Han lever på almisser fram til sin død i 1877. Etter 1850 ser vi at fremveksten av en demokratisk rettsstat medførte elitens undergang.

Håndskrifter, avisnotiser og omgangsvenner av familien Ibsen, forteller om storslåtte fester på Venstøp. Anekdotene fra Henrik Ibsens oppvekst forteller om arroganse, ikke mindreverd. Og konfirmasjonen i 1843 bekrefter at Henrik Ibsen fremdeles ble regnet som del av eliten. Etter konfirmasjonen reiste Henrik Ibsen til Grimstad for å gå i apotekerlære. Henrik Ibsen opplevde aldri familiens deklassering.

I Grimstad startet Henrik Ibsen sin dikterkarrière. Når han besøkte familien i 1850 hadde han med seg boken Catilina. Dette ble starten på Henrik Ibsen sin dikterkarrière.
Etter foredraget svarte foredragsholder på spørsmål fra engasjerte tilhørere. Jørgen Haave fikk  varm applaus og den tradisjonelle ALL blomsten fra Kari Bosheim. Hun takket foredragsholderen for et inspirerende og engasjerende foredrag.

Arild Bakke underholdte med sang og spill og han skapte en god julestemning. På slutten av møtet ble det delt ut «All-blomsten» til kaffekomiteen. Kari Bosheim takket for en fin tilrettelegging. Hun ønsket alle en riktig god jul og vel møtt i det nye året.

Øystein Bergh
sekretær