Ibsenhuset, Skien, 11. februar 202, kl. 11-13.
v/skribent, debattant og forfatter Jan Arild Snoen.
Leder Stein Devik ønsket alle 213 i salen velkommen til møte, før Hege Holmern leste diktet “Kunne eg vera” av Jan Magnus Bruheim. Et velvalgt og tankevekkende dikt.
Dagens foredragsholder var skribent, forfatter og styremedlem i Cevita; Jan Arild Snoen, som hadde følgende overskrift for dagen;
Trump 2.0 Den liberale verdensordenen, og det amerikanske demokratiet testes.
Snoens emneknagger for foredraget;
- Sentrale grunner til at Trump vant valget, fordi det er viktig for hva som skjer fremover.
- Hva en Trump-seier betyr for verden, med vekt på Europa og det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Nato, handelspolitikken, og om han kan bidra til å holde renten høy.
- Trusselen Trump utgjør mot demokratiet i USA.
Hvorfor vant Trump valget?
Amerikanske valg avgjøres av to hovedfaktorer
- Personer og stemning
- Politiske forskjeller – SAKER
Det legges for liten vekt på STEMNINGEN når vi skal analysere hvorfor valget gikk som det gikk.
Et klart flertall av amerikanerne mener at USA er på vei i feil retning. Så dette er hovedforklaringen – velgerne er misfornøyde, og kaster ut de som styrer. Vi vil trolig oppleve det samme i Tyskland, i Canada og mange andre steder. Norge?
Det betyr også at Trumpismen ikke har vunnet for evig og alltid.
Både målinger før og valgdagsmålinger viste at økonomi var en hovedårsak til ønsket endring, selv om mange var klart mer negative enn det objektive data kan tyde på. At det gikk bedre i USA enn i Europa var ikke relevant for velgerne. Velgerne la også vekt på den høye inflasjonen i 2022-23.
En annen viktig sak er et voldsomt trykk mot USAs grenser. Snoen viste statistikk over antallet tilfeller av at folk blir stoppet på grensen, dette viser at Trump fikk IKKE ned disse tallene, sammenlignet med Obama. I fjor vinter svært høye tall – opptil 300.000 pr måned. Grovt sett halvparten slipper inn i landet, men det høye antallet kan samfunnet rett og slett ikke håndtere. Politisk er dette en tapersak for demokratene. Biden gjennomførte noe på egen hånd, og tallene på vei ned, nesten tilbake til normale nivåer – men dette ble ikke formidlet tydelig nok til folket.
Snoen skrev en bok om forholdet mellom USA og Europa i 2023, og brukte bl.a denne for å se på emnet hva valget av Trump betyr for oss, for Ukraina, handel og økonomi.
Trump bryter med det vi kjenner som den liberale internasjonale orden – eller Pax Americana, den amerikanske freden, som USA har vært sentral i å bygge opp etter 2. verdenskrig. Med dem mener vi et sett av organisasjoner, gjerne knyttet til FN, og allianser og avtaler, både sikkerhetspolitiske som Nato, og handelspolitiske som GATT, senere WTO.
Trump mener andre land har utnyttet USA. Denne ordenen har vært bra for mange andre, ikke for USA. Han har en snever definisjon av amerikanske interesser. Lite rom for langsiktige alliansebygging som kan ha kortsiktige kostnader. Han vil helst forholde seg til ett og ett land, noe som gjør USAs dominans større, og er skeptisk til alle internasjonale avtaler og organisasjoner.
Ingen interesse for demokrati, menneskerettigheter osv. USA er IKKE en modell som skal forme verden i sitt bilde gjennom påvirkning og å være et forbilde, såkalt myk makt. Det er hard makt – militær og økonomisk som teller Den sterke, USA kan ta det de vil.
Det mest umiddelbare problemet er Ukraina. Viktor Orban sa etter sitt møte med Trump i mars at Trump hadde sagt at han ville kutte all støtte. Hans visepresidentkandidat J.D. Vance har vært klar – full stopp. Derfor er det uklart hva han faktisk vil gjøre NÅR hans løfte om å stoppe krigen på dag 1 i av neste presidentperiode ikke lar seg innfri. Det skal komme en plan på sikkerhetskonferansen i Munchen til helgen.
Trump er opptatt av at Europa må gjøre sin del. Snoen viste en tabell fra Kiel-instituttet som synliggjør at Europa yter allerede mer enn USA, og har gjort det hele tiden.
Trump slites mellom to hensyn: Å skape fred – få fredsprisen for egen ære, og plass i historien. Men han favoriserer Putin og dette blir vanskelig i forhandlingene fremover. Ukraina har grunn til å frykte at han vil presse dem til en svært ugunstig fredsavtale ved å oppgi territorium og oppgi muligheten for Nato-medlemskap. Trump har sterke pressmidler mot Ukraina og det verste er å stoppe støtten. Biden har allerede autorisert bruk av langdistanseraketter, minelegging. Sanksjoner kan strammes til, men trolig begrenset tilleggseffekt. Det er vanskelig å se en avtale som begge parter kan godta og ikke bare skyver problemet foran seg.
Den mest dramatiske trusselen gjelder selve Nato-samarbeidet. Trump har gjentatte ganger sådd tvil om han vil hjelpe sine allierte. En amerikansk president har aldri uttalt seg så uansvarlig. Senatet i USA vil trolig hindre Trump i å forlate Nato, men han kan gjøre Nato til et tomt skall, fx ved å skape tvil om USA vil komme sine allierte til unnsetning dersom de ble angrepet, selve kjernen i samarbeidet.
En optimistisk tolkning at Trump spiller et spill for å få europeerne til å ruste opp og ta en større del av regningen for sitt eget forsvar. Det er et rimelig krav, fremmet også av tidligere presidenter, men europeerne tok det ikke på alvor. Man stolte på at USA ville innse at de fremdeles hadde nytte av Nato og ikke legge makt bak kravene. Med Trump ble trusselen reell – han kunne faktisk tenkes å trekke USA tilbake over havet. I denne forstand har Stoltenberg rett i at Trump bidro til å få opp viljen til forsvarssatsing i Europa.
En statistikk ble vist og synliggjør at Europa nå har kommet opp i ca 2% støtte til Nato, (mest pga. krigen i Ukraina og ikke Trump) men da svarer Trump med å øke kravene – 5 prosent. Det er ikke seriøst – USA er selv langt unna. Men 3% kan bli et nytt mål, og ett som står i samsvar med trusselen.
Så over i det andre store utenrikspolitiske problemet: Handelskrigen. Gjensidig avhengighet gjennom handel er en del av den liberale orden. President Reagan sa det godt: “Vi binder våre allierte til oss gjennom handel.”
Trump er skeptisk til internasjonal handel – den svekker USAs makt og igjen blir USA lurt. Og alliansene har uansett ikke noen verdi – også der blir USA lurt.
Liten parentes her: Norge har en fordel når vi skal forhandle med USA. Vi bruker ganske mye på forsvar og har handelsunderskudd med USA.
Trump innførte i sin 1. periode økt toll, særlig mot Kina, som også til en viss grad rammet Europa. Tolltariffene ble doblet, men resultatet ble ikke slik Trump ønsket. Nesten hele kostnaden falt på amerikanske forbrukere. Politikken var altså mislykket, etter de mål Trump hadde satt seg. Allikevel ønsker han nå å gjøre mer av det som ikke virket sist. Det er likevel ikke sikkert at han faktisk gjennomfører det. Det vil gå alvorlig ut over mange amerikanske bedrifter som får høyere kostnader og møter mottiltak.
Snoen viste også oversikter om USAs samlede økonomiske underskudd, og at disse bare øker. Vi ser at underskuddet øker mest under Trump, fordi hans store skattelettelser kombineres med utgiftsøkninger.
Så avsluttet han med et minst like dystert tema Trumps trussel mot amerikansk demokrati.
USA er en rettsstat, der presidentens makt begrenses av lov, sedvane og de øvrige statsinstitusjonene og vi så at institusjonene holdt i hans første periode. Men vi ser nå en mer aggressiv og dyster Trump enn i første periode. Snoen tror ikke forskjellen på disse offisielle presidentportrettene er tilfeldig. (Se bildet.)
Dagens Trump har kontroll med partiet, selv om de er interne spenninger bl.a knyttet til innvandring. Har han kontroll med Kongressen? Senatet 53 av 100, mer enn ventet. John Thune signaliserer at Trump vil få det meste av det han ber om. Unntatt stopp i filibuster – at 60 senatorer må si ja til nye lov vedtak, og det har han ikke etter 2027. Fordi han har svært knapt flertall i Huset, og dette antas å endre seg ved valget i 2026 på nye senatorer.
Bytte ut statsadministrasjonen – Project 2025- DOGE i tillegg – slanke byråkratiet mer generelt, blir overtallige. Kun de som er lojale mot Trump får bli. 2 millioner føderalt ansatte har fått tilbud om sluttpakke.
Hva om Høyesterett sier nei til ham? Trump utfordrer alt bestående. “So what?” sier han om de som snakker ham imot. Og velger å sette demokratiet til side hvis det trengs. En stat der lederen ikke er bundet av lov og dom er ikke lenger en rettsstat.
Snoen viste oss et bilde av Trump som en Keiser/diktator. Trump leker med diktaturet og elsker sterke menn, og utviklingen etter at han tok over er illevarslende. Demokratiet og institusjonene får testet seg….
“Jeg tror de stort sett holder, men blir mer og mer usikker for hver dag.” sa Snoen.
Det kom mange spørsmål fra salen, disse refereres ikke her.
Tone Valland, Referent
Foto:
- Jan Arild Snoen: Tone Valland