Ælvespeilet, Porsgrunn, 29. april 2025, kl. 11-13.
v/professor i anatomi Anne Spurkland.
Leder Stein Devik ønsket 198 tilhørere velkommen. Ingrid Grandum Berget leste André Bjerkes sonette «Den lille skjevhet» fra diktsamlingen «Slik frøet bærer skissen til et tre».
Foredraget:
Immunforsvaret er innrettet på å treffe en balanse slik at man skal være frisk nok til det som trengs. Det som trengs, er å være frisk nok til å få barn, deretter frisk nok til å passe på at barna vokser opp, deretter frisk nok til å passe på at barna igjen får barn.
Immunforsvaret er akkurat like gammelt som livet på jorden, det vil si 4 milliarder år. Alle former for liv har immunforsvar i en eller annen form.
Alle livsformer prøver å bringe arvestoffet videre til neste generasjon, det er målet med livet.
En bakterie i tarmen bruker kort tid på å «få barn». I løpet av 20 minutter kan den bringe arvestoffet over til to nye bakterier. Generasjonstiden er altså 20 minutter, mens den for mennesker er cirka 20 år.
Kopiering av arvestoff fra en generasjon til den neste er aldri perfekt. Noen ganger er endringen irrelevant, andre ganger katastrofal, og noen ganger akkurat det som trengs for at det skal være mulig å leve videre. Bakteriene kan teste dette ut i løpet av 20 minutter, mennesker trenger 20 år.
Under pandemien ble vi minnet på at immunforsvaret ikke kan håndtere helt nye ting uten å være forberedt. Det kan vi takke flaggermus for. De kan leve med mange ulike virus uten å bli syke selv. Noen kan hoppe over til mennesker og gi opphav til infeksjoner vi aldri har sett før, som covid-19. Da stiller vi ikke sterkt.
Vårt immunforsvar er delt i to – medfødt og tilpasset. Vi hadde ikke noe tilpasset immunforsvar mot covid-19 (SARS-Corona Virus Disease 2019). Noen kunne ligge i respirator 4-5 uker. Det krevde så store ressurser av helsevesenet at man besluttet å stenge ned.
Immunforsvar er organismens måte å stå imot mikrober som ønsker å overta våre ressurser. Når vi dør, virker ikke immunforsvaret lenger, og bakterier overtar byggesteinene vi består av.
Kroppen er celler som samarbeider. Alle har samme arvestoff, men er spesialisert til ulike oppgaver. Noen er spesialister på immunforsvar, immunceller. Immunforsvaret finnes overalt, særlig hvite blodlegemer. De lages i beinmargen, sirkulerer rundt i blodet, kan gå ut i vevet, innom lymfeknuter, innom milten, og utdannes i et lite organ som heter brisselen (thymus). Immuncellene kan dele seg mye oftere enn hvert 20. år, kanskje to ganger om dagen. Med denne generasjonslengden blir det en mer jevnbyrdig kamp mot mikrobene.
Cellers grense mellom ute og inne – cellemembranen – lages av fett. En celle som vil ødelegge en annen celle skiller ut et stoff som fester seg på den andre cellens membran, og stikker hull på denne. Dette er et primitivt immunforsvar fra tidenes morgen, og som finnes fortsatt i våre kropper, og i alle livsformer som er celler. Leveren produserer cirka 50 forstadier til proteiner, som slippes ut i blodet. De lager hull i bakterier som har kommet for eksempel i et sår. Et transplantert grisehjerte ville blitt fullstendig ødelagt i løpet av 10 minutter. Dette er medfødt immunforsvar.
Mennesker har 25.000 gener, og det er ikke nok til å dekke alle nødvendige varianter av immunceller. For 500 millioner år siden ble det laget en oppskrift i en fisk – kjevefisk – som løste problemet, og som nå finnes i alle livsformer fra kjevefisken til oss. Dette er det tilpassede immunforsvaret, som vi har i tillegg til det medfødte. Det består av to hoveddeler. Den ene er antistoffer, som er proteiner laget av hvite blodlegemer (B-celler) produsert i beinmargen. Antistoff fester seg på mikrober, og får dem til å klumpe seg sammen. De er da uskadeliggjort. Hver B-celle lager en bestemt variant av antistoff, som bare kan feste seg på en tilsvarende bestemt variant av mikrober. I kroppen har vi 1000 milliarder forskjellige varianter av antistoffer. Når en B-celle finner en mikrobe som passer til akkurat dennes antistoff, vil den produsere mye mer av antistoffet, og i tillegg dele seg slik at det blir flere som produserer det samme antistoffet. Dette pågår en ukes tid. Det er derfor vi er syke i en ukes tid når vi får et nytt virus inn i kroppen, for eksempel influensa.
Underveis i delingsprosessen vil det være små avvik i genene, og noen av disse vil føre til at antistoffet blir mer effektivt. Variantene som oppstår underveis, kan bli tatt vare på til en eventuell ny infeksjon av en ny virusvariant.
Celler som er invadert av virus må også fjernes, så viruset ikke skal formere seg. Dette gjøres av en annen type hvite blodlegemer, kalt T-celler, laget i thymus. Celler som er invadert av virus, vil frakte biter av viruset ut til overflaten. Hvis dette gjenkjennes av en av T-cellene som patruljerer rundt, vil cellen bli drept av T-cellen.
Etter at en infeksjon er bekjempet av immunceller som har formert seg for nettopp denne infeksjonen, vil de fleste av disse dø. Men et lite antall blir beholdt – hukommelsesceller – som kan reagere raskt ved en lignende ny infeksjon.
Det er viktig at immunforsvaret ikke angriper kroppens egne celler. Dette sikres slik: Når en spisecelle (en del av det medfødte immunforsvaret) har spist et virus, gir den klarsignal til T-celler om at de kan drepe de av kroppens celler som er infisert med dette viruset. Først da går T-cellene til angrep. Dessuten gir spisecellen klarsignal til B-celler om å lage antistoffer mot viruset.
Vaksine er en jukseinfeksjon. Den må inneholde noe som får spiseceller til å gi beskjed til T- og B-celler om å sette i gang med å formere seg og lage antistoffer.
Nyfødte barn er beskyttet av morens antistoffer de første seks månedene. Disse kommer gjennom morkaken og morsmelken. Deretter må de bygge opp sitt eget immunforsvar, ved å få den ene infeksjonen etter den andre.
Immunforsvaret svekkes med alderen, og får i tillegg jobben med å drepe celler som er blitt for gamle. Derfor dør flere eldre enn unge av infeksjoner.
Det viktigste for å vedlikeholde et godt immunforsvar er å leve regelmessig, særlig legge seg og stå opp til faste tider, og sove godt. Dette fordi immunforsvaret arbeider etter 24 timers syklus. Noen deler av immunforsvaret er på topp 6 timer etter at man har våknet, andre deler etter 18 timer. Vaksine gir bedre immunforsvar jo tidligere på dagen man får den.
Fysisk aktivitet hjelper immunforsvaret ved å flytte immuncellene rundt i kroppen.
Frank Siljan, referent
Foto:
- Anne Spurkland: Patricia Flor