- april: Skagerak Arena i Skien kl. 1100 – 1300.
Gjensyn med gullalderen i norsk klassisk malerkunst
– et billedkåseri
v/ disponent Wilhelm Snartland
Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 12. april 2016.
Leder Ragnar Wesseltoft kunne ønske 153 betalende medlemmer og 14 ikkebetalende, til sammen 167 personer, velkommen til det siste medlemsmøtet for denne sesongen.
Dagens dikt ble lest av Ingjerd Jarinn, som hadde valgt » Våren i Vinterhagen» og» Å framsnakke kvarandre» av Gudmund Haugen og «Hentet» av Johan Grip.
Det lå forventning i luften da lederen presenterte dagens kåsør, disponent Wilhelm Snartland, for vi ble hilst velkommen med » Brudeferd i Hardanger» på veggen.
Wilhelm Snartland er merkantilt utdannet og var i en årrekke leder av et industriforetak, men har også hatt mange andre interesser. Han har vært lokalpolitiker og er opptatt av kunst.
Hans program hadde tittelen «Gjensyn med gullalderen i norsk klassisk malerkunst – et billedkåseri.
Det var nok litt for lyst i lokalet til at bildene kom helt til sin rett, men de ble egentlig ganske bra.
Rundt 1850 begynte gullalderen å blomstre innen litteratur, musikk og malerkunst, og kåsøren tok oss med til noen av de mest kjente norske malere og viste bilder av en rekke vakre malerier. Ikke alle kan nevnes her.
I nasjonalromantikken ble det vanlig å trekke den norske naturen inn i bildene.
J.C Dahls » Fra Stalheim» ble malt i Dresden på grunnlag av skisser laget i Norge. Dahls naturbilder ble en sensasjon. Han var landskapsmaler i europeisk mesterklasse. Også «Birk i storm» skapte begeistring.
Tre malere som døde i ganske ung alder, malte seg likevel inn i den norske gullalder:
Thomas Fearnley, som var elev av J.C Dahl, og som er mesteren bak maleriet «Slindebirken», August Cappelen som malte fjell og fosser og skogene i nedre Telemark, og Halfdan Egedius, som laget tegninger til praktutgaven av Snorres Kongesagaer.
Peder Balke ble dypt grepet av naturen i Nord-Norge, og laget dramatisk storslåtte komposisjoner derfra.
Adolph Tidemand var en ekte nasjonalromantiker, og flere av bildene hans er folkelivsskildringer. Vi fikk se bl.a. » De ensomme gamle» og «Haugianerne». Tidemand ble kritisert for å male søndagsbønder, men Wilhelm Snartland viste oss bilder av nitidig malte detaljer av bestemors brudekrone og mønsteret på slitte åklær på veggen.
Hans Gudes «Høstfjell» mente kåsøren er et av nasjonalromantikkens mest vellykkede. Gude gjengir naturen imponerende levende, og vi fikk også se maleriet «Himmel og hav» hvor gammel og ny tid møtes med skonnert og dampskip. Gudes bilde Sandviksfjorden, et bilde med sølvskimrende lys over fjorden, henger i Nasjonalmuseet i Stockholm.
De bodde lange perioder i utlandet disse malerne, og flere av dem hadde også arbeid i utlandet, De var i Tyskland, Frankrike og Italia, og mange av dem er godt representert i Nasjonalgalleriet.
Så kom Wilhelm Snartland tilbake til «Brudeferd i Hardanger». Det ble malt 1848 av som et samarbeid mellom Hans Gude og Adolph Tidemand. Bildet ble kritisert og forsøkt latterliggjort, men kåsøren mener at det fremdeles er kjært for det norske folk. Som han sa: Munchs «Skrik» er nok mest kjent, men særlig folkekjært er det jo ikke.
Videre fikk vi se Gerhard Munthes «Blåveis», et vakkert maleri av vårstemning på Østlandet, og det passet godt på dagens møte.
Så ble vi flyttet til noe ganske annet, Christian Kroghs » Kampen for tilværelsen». Det var jo ikke bare vakker natur, det var mye fattigdom og elendighet i samfunnet også.
Erik Werenskiolds «En bondebegravelse» viser et storslagent norsk landskap, Gvarv i Telemark.
Både Werenskiold og Theodor Kittilsen har laget tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyr , og etter den tid vet vi alle hvordan dyrene ser ut, og de har preget vår oppfatning av skikkelser og karakterer i eventyrene.
Wilhelm Snartland regner også Kittilsen til de store, norske kunstnere, og viste oss «Soria Moria slott,» «langt borte så han noe som glitret og lyste…..»
Han mener Christian Skredsviks «Seljefløten» og Tidemand og Gudes «Brudeferd i Hardanger » er de to mest kjente bildene fra gullalderen.’
Vi fikk også se malerier av Fritz Thaulow med det langsomt, stille flytende vann og av Amaldus Nielsen, Sørlandets maler.
Harald Sohlberg stoppet han litt ved og hans «Vinternatt i Rondane.» Det var maleriet det norske folk sammen med et radioprogram i 1995 kåret til Norges nasjonalmaleri.
Edvard Munch malte seg bort fra nasjonalromantikken, sa Snartland, og til det moderne maleri. Han mente 1880 årene var det største tiåret i norsk kunst.
Han gav oss også eksempler på malerier av norske kvinnelige malere, for de var også store, Kitty Kielland, Harriet Backer og Asta Nørregaard. Vi fikk se et vakker kirkebilde av Harriet Backer, Torvmyrbilder av Kitty Kielland. Torvmyrbildene regnes som noen av de beste bildene i norsk malerkunst. Elisabeth Sinding ble mest kjent fordi hun illustrerte Nordahl Rolfsens lesebøker.
Kåsøren var også innom flere andre kunstnere, blant andre Oscar Wergeland, som har malt «Eidsvold 1814» bildet som henger bak talerstolen på Stortinget.
Han avsluttet med Gustav Wentzels » Aprilkveld», og håpet at gjensynet med gullalderen hadde gledet oss.
Gjensynet hadde gledet oss, og det var flere som gav uttrykk for det rundt bordene.
Han ble da også varmt takket av leder Ragnar Wesseltoft og fikk en velfortjent ALL-blomst.
Kari Bosheim
vikar for sekretæren