Håkon Bleken i arbeid

Håkon Blekens collager (referat)

Ibsenhuset, Skien, 8. oktober 2024, kl. 11-13.

v/kunsthistoriker Karin Hellandsjø.

Leder Stein Devik ønsket 138 tilhørere velkommen til møtet. Olav Røyneland leste Vinjes dikt «Den dag kjem aldri».

Foredraget

Håkon Bleken (f.1929) er en av våre fremste billedkunstnere. Han har vært aktiv i over 70 år og har arbeidet både med maleri, grafikk, kulltegninger og er en av de fremste eksponentene for bruken av collage som kunstnerisk medium her til lands. Allerede tidlig på 1970-tallet tok han teknikken i bruk og gjorde den raskt til en vesentlig del av sitt kunstnerskap. Han limte inn bilder og klipp på lerretet, og malte med oljemaling etterpå. Gjennom de ulike utklippene fra aviser og tidsskrifter, fotografier og andre elementer kunstneren inkorporerer i arbeidene, blir collagene også viktige tidsdokument av en helt unik karakter.

Karin Hellandsjø har fulgt hans arbeid i over 50 år, og i fjor utga hun en bok hvor hans collager er tema.

Collage er et fransk ord som betyr å lime. Det er en teknikk som har lange røtter i historien, men som innen den moderne kunst ble brukt av kubistene fra rundt 1900. Tyske Kurt Schwitters var en av disse. Han regnes som en av tidenes fremste collage-kunstnere, og hadde et nært forhold til Norge, hvor han oppholdt seg store deler av 1930-tallet.

Håkon Blekens serie av collager med navnet «Korsveien» setter krigens lidelser opp mot Jesu lidelseshistorie som et samlende symbol. De ble laget i 1975, og er dessverre like aktuelle nå som da.

Marc Chagall gjorde noe av det samme. Han kombinerte korsfestelses-scenen med scener fra andre jøders lidelser før, under og etter 2. verdenskrig. Mange norske har tatt opp lignende temaer, som Jakob Weidemann, Arne Ekeland og Oddvar Alstad (Håkon Blekens lærer). Også H. C. Andersen laget collager.

«Korsveien» var en utsmykningsoppgave Bleken fikk av St. Olavs domkirke i Trondheim. Han påtok seg oppgaven under forutsetning av at han kunne knytte den religiøse tematikken opp mot samtiden. Det var modig av menigheten å akseptere det. Bildene måler 40 x 50 cm og henger nå i vestskipet Nidarosdomen, etter at St. Olavs kirke ble revet i 2014.

Korsveien bygger på tradisjoner fra tidlig middelalder, da kristne i Jerusalem begynte å følge Jesu lidelsesvei Via Dolorosa fra Pilatus’ hus til Golgata. Dette utviklet seg til en andaktsform med stasjoner for lesing av bibeltekster som beskrevet i Evangeliet. Korsveiens liturgiske form begrenser seg til 14 stasjoner, med bibeltekster knyttet til hver scene, som belyser innholdet. Senere ble en 15. stasjon – Oppstandelse – knyttet til. De vanlige gjengivelsene av disse scenene er figurative beskrivelser i ulike tiders uttrykksform. Se vedlagte bilde med Karin Hellandsjøs fotografier fra kirker på Sicilia i år. Under står det tall som viser nummer i korsveien, nr. V på bildet til venstre og nr. XIV på relieffen til høyre. Tilsvarende gjengivelser henger i mange kirker.

Blekens tolkning er noe helt annet. Klippene er fra datidens verdenspolitiske virkelighet, som Vietnamkrigen, Pinochets og Francos skrekkregimer, gatekamper, demonstrasjonstog, bødler og deres ofre. Han bringer virkeligheten inn og oppfordrer oss til handling og til å engasjere oss, og var selv meget samfunnsengasjert.

Karin Hellandsjø gikk gjennom og kommenterte de 15 bildene i «Korsveien», og spilte av et av Händels mest spilte stykker, Royal Choral Society: ‘Surely He Hath Borne Our Griefs’ from Handel’s Messiah – YouTube.

Hun kommenterte også andre av Blekens collager, deriblant «Dødens Ø», et tyvetalls arbeider laget etter Utøya-tragedien.

Håkon Bleken på Wikipedia

Karin Hellandsjø på Wikipedia

Frank Siljan, referent

Foto:

  • Håkon Bleken i arbeid: Stein Slettebak Wangen