- mars: Skagerak Arena kl. 1100 – 1300
Her kommer vi fra, hva er veien videre for velferdssamfunnet?
v/ redaktør Ove Mellingen i TA
Fra kl. 1230 Årsmøte
Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må sendes styret v/leder Ragnar Wesseltoft innen 20. februar.
Referat fra medlemsmøtet i ALL Grenland 20.03.2018 i Skagerak Arena
Leder Ragnar Wesseltoft ønsket 177 medlemmer, som hadde trosset glatte veier, velkommen til medlemsmøte og årsmøte.
Dagens dikt ble lest av Grethe Ødegaard. Hun leste først Neste gang vil jeg være et tre, et dikt av Rolf Jacobsen og deretter Under himmelen, av Hans Børli.
Wesseltoft kunne deretter ønske dagens kåsør, som denne gang var redaktør Ove Mellingen, velkommen. Han hadde kalt kåseriet sitt Her kommer vi fra, hva er veien videre for velferdssamfunnet?
Han åpnet med å konstatere at Norge er et så godt land å bo i at vi egentlig ikke har behov for mer. Så gikk han gjennom velferdsutviklingen i Norge de siste 60 – 70 årene. Han mente at fremskritt var et mangfoldig begrep og trakk frem SSB sine normer om forventet levealder. Utsikten til å leve lenge er svært stor i Norge. Når det gjelder kvinner, lever de nest lengst i verden og menn ligger på fjerdeplass. Når det gjelder utdanning ligger norske ungdommer langt fremme i køen. Tidligere var det familiens økonomi som avgjorde om barna fikk studere eller ikke. Slik er det heldigvis ikke i dag. Mellingen var svært opptatt av arbeidsledigheten for de unge. Selv om arbeidsledigheten er svært lav i Norge så er den for høy blant de unge, mente han. I dag er det slik at eldre blir bedt om å stå lengre i arbeid, noe Mellingen mente var feil, det er viktigere å hjelpe yngre ut i arbeid.
Norge har penger på bok til trange tider og det er viktig at disse pengene brukes med fornuft – ingenting å kokettere med, mente Mellingen. Han mente også at det var bra dynamikk når noen som arbeidet hardt, har mer penger til rådighet og det er godt at det i Norge er slik at direktøren og vaskehjelpen kan bo i samme gate – forskjellen mellom folk er liten.
For 150 år siden var Norge (og Irland) de fattigste landene i Europa. Dette førte til stor utvandring til Amerika. Dette gjaldt også kvekere som på grunn av religiøs tvang, søkte lykken der. Mange reiste også til sjøs og fikk på den måten orden på livet sitt. Det viste seg å være svært viktig for Norge at handelsflåten økte med stor tilgang på arbeidskraft. Mellingen påpekte også at den store, norske handelsflåten var svært viktig under 2. verdenskrig.
Undersøkelser har vist at Irland i dag er mest tilfreds med livet. I Norge er det mye sutring, mente Mellingen og sa at dette må vi slutte med. Han minnet oss på FN sine millennium-mål som blant annet er
- å utrydde fattigdom og sult, og her mente han at vi var på vei i riktig retning
- utdanning for alle
- styrke kvinners stilling
- redusere barnedødelighet
- stoppe spredning av malaria, HIV, Aids mv
- sikre miljømessig bærekraftig utvikling, politisk brytning er positivt
Globalt samarbeid er viktig, men samarbeidet med USA er på tilbakegang, mener Mellingen. Velstanden i Norge vokser og materiell velstand har firedoblet seg, men i dag bruker vi kun ti prosent på mat. En slik velstand bidrar til økte priser blant annet på mat og han understreket at vi måtte «snakke pent» om bøndene. Vi bruker mer på klær og sko, bolig, lys og brensel, og vi bruker faktisk tre ganger så mye på det å bo enn til mat. Dette betyr at nordmenn konsumerer mest i hele Europa og ca. 15 – 20 % mer enn de andre nordiske landene. Kampen mot fattigdom har vært vellykket i Norge. Sterke menn og kvinner har løftet i flokk og det er en samlet befolkning som står bak løftet – ikke enkeltpartier.
Hva skal prosjektet Norge arbeide med nå, spurte Mellingen. Han nevnte trygghet i hverdagen og i større sammenheng krig og usikkerhet. Han var skeptisk til sammenslåing av kommuner og skolekretser i kommunene uten at man påviste klare fordeler. Vi må også ta oss av de gamle – det har vi råd til, sa han.
Han avsluttet kåseriet med å lese dikt av Sivle, Haugland og Sandsdalen.
Ove Mellingen var en aktiv og engasjert kåsør med sterke meninger og en humoristisk vinkling på sakene, noe medlemmene våre satte pris på. Han ble takket for kåseriet og ble overrakt den tradisjonelle ALL blomsten av Wesseltoft.
Så var det kaffe og noe å bite i og deretter årsmøte i foreningen.
Kari Beyer
sekretær