12.10.2021, Ibsenhuset, Skien, kl 1100 – 1300
Hva betyr det grønne skiftet for kraftsystemet og kraftbalansen?
v/konserndirektør Produksjon og Energiforvaltning Skagerak Energi Geir Kulås
Leder Kari Bosheim ønsket 128 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Oscar Andersen leste dagens dikt:
• Ser du fjellbjørka, av Gudrun Lid Sæther
• I Tanker, av Herman Wildenvey
Kari Bosheim presenterte dagens foredrag, «Hva betyr det grønne skiftet for kraftsystemet og kraftbalansen?» og foredragsholderen Geir Kulås. Kulås er konserndirektør Produksjon og Energiforvaltning Skagerak Energi. Temaet energi og det grønne skifte har blitt meget aktuelt den siste tiden. Det gjelder kraft fra vind, sol, vann, gass og kjernekraft. Kull og olje er på vei ut. Det gjelder også økt energipris til husholdningene og etablering av mer kraftkrevende virksomheter i vårt distrikt.
Kulås presenterte Skagerak Energi og fortalte om hvordan selskapet er bygd opp og rollefordelingen innenfor kraftproduksjonen. Det gjelder produksjon, transport og salg av energi. I tillegg tilbyr Skagerak Energi fjernvarme til en del store kunder. Skagerak Energi har 49 hel- og deleide kraftverk i hele sør-Norge med en omsetning på 3,5 milliarder kroner og 660 ansatte. De produserer 5,6 Twh pr år. Strømmen selges via Nord Pool AS som er et auksjonsmarked for selger og kjøper. Kjøper (f.eks. Fjordkraft) selger videre til husholdningene og næringslivet.
Kraftsystemet er komplekst. Vi har 5 kraftområder i Norge. «Flyten» mellom de er variabel. Dette gir utslag med forskjellige priser. I nord er det kraftoverskudd og i sør er det underskudd. Dette påvirker også etablering av ny kraftkrevende industri. F.eks. etableringen av en batterifabrikk ved Mo i Rana.
I Norge bruker vi 153 Twh. Av dette er vannkraft 137 Twh og vind 13 Twh. Det er under bygging 5,7 Twh. I tillegg er vi koblet opp mot våre naboland med kraftkabler. Den siste kabelen var til England. Prisen i Norge følger det kontinentale prisnivået når vi har lav produksjon og import av strøm.
Statnett drifter det sentrale strømnettet. De oppgrader nettet for å sende mer strøm mellom våre 5 kraftområder og våre naboland. F.eks. er Oslo et underskuddsområde. Fra Sørlandet er det kraftkabler til Kontinentet. I omstillingen til det grønne skifte er det også planer om elektrifisering av oljeplattformene i Nordsjøen. Elproduksjonen er i dag med gasskraft.
Styring av kraftproduksjon og forbruket er viktig. Kapasiteten i strømnettet er begrenset. Det er et stort poeng å utnytte kraften jevnt ut over døgnet. Tilbudet og etterspørselen må matche. Når skal vi dusje, lade elbilen og gjøre de daglige gjøremålene. Prisen vil variere over døgnet og uken.
Etablering av ny kraftkrevende virksomhet krever at vi produserer mer energi. For Norge er vannkraften stort sett utbygd. Vindkraft på land møter mye motstand, havvind er mer aktuelt og har et større potensiale. Solkraft har et visst potensiale ved å utnytte tak og bygningsfasader. Etablering av solkraft på bakke-nivå er konfliktfylt.
Geir Kulås spurte:
Hva er konklusjonen på det grønne skiftet for kraftsystemet og kraftbalansen?
- Dette blir spennende
- Det grønne skiftet er ikke mulig uten betydelig ny produksjon
- Stort, nytt forbruk avhenger av stor, ny produksjon
- Relativ utviklingstakt for produksjon og forbruk er kritisk for kraftbalanse og kraftprisutvikling (også regionalt!)
Etter foredraget fikk tilhørerne stille spørsmål til foredragsholder. Kari Bosheim oppsummerte og takket foredragsholder for et interessant foredrag om et høyaktuelt tema.
Øystein Bergh
sekretær