Hva skal vi svare våre barn når de spør om miljøutfordringene?

18. februar 2020, Skagerak Arena, Skien, kl 1100 – 1300

Hva skal vi svare våre barn når de spør om miljøutfordringene?
v/ professor i filosofi Arne Johan Vetlesen

Leder Kari Bosheim ønsket 108 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Christian Moulin leste dagens dikt, «Nuet», av Herman Wildenvey.

Kari Bosheim presenterte dagens foredrag, «Hva skal vi svare våre barn når de spør om miljøutfordringene?» og foredragsholderen Arne Johan Vetlesen. Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, der han jobber med etikk og sosialfilosofi. I særlig grad har han vært opptatt av menneskelige relasjoner og menneskets grunnvilkår, med ondskap som sentralt tema. Vetlesen har bl.a. utgitt boken «Hva skal vi svare våre barn?» sammen med Rasmus Willig.

Vetlesen tok utgangspunkt i et spørsmål fra sin 8 år gamle sønn, «Det går vel bra pappa?» De voksne må svare for å berolige barn. Usikkerheten må reduseres. For Vetlesen der og da ble det et dårlig svar.
Vi mennesker må forandre oss. Klima er et vanskelig problem, som fort ender med svarteper – et spill mellom politikerne og velgerne. FN har fått utarbeidet rapporter fra både klimapanel og naturpanel. På de siste 50 årene har halvparten av alle ville dyr dødd ut.

Vetlsen brukte følgende eksempel på å vise utviklingen: I år 1900 hadde vi i verden 100 000 tigrer og disse representerte 700 arter. I dag har vi ca 3 500 fordelt på 300 arter.

Klima og natur blir ofte vurdert ut fra et sosialøkonomisk syn med mål på tempertaur, kvoter og utslipp. Vetlsen mener det er mer engasjerende å sette søkelyset på forandringene i naturtapet der vi lever og bor. Vi har et endret arealbruk og hvor menneskelig aktivitet ekspanderer. Den uberørte naturen taper og arealet for villmark blir mer og mer fragmentert.

Vi er i dag ca 7,5 milliarder mennesker på jorden. 1,4 milliarder bor i Kina og 1,3 milliarder bor i India. Prognosen viser at antall mennesker kommer fortsatt til å øke fram mot år 2050 til 10 milliarder mennesker for så å flate ut eller å bli redusert.

Et annet aspekt med utviklingen er at f.eks. barn oppholder seg mer og mer innendørs. Det skyldes både forurensning, men også endret livsstil. Kontakten med naturen blir dårligere, og barn får ikke det eierforholdet til naturen som vi voksne har. De mister referansen til naturen.

Vi mennesker har også en evne til å tilpasse oss endringer, endringer som vi ikke burde tilpasse oss. F.eks. Greta Thunberg, har på sin enkle måte pratet de voksne midt imot. Hun har fått med seg ungdommen til å gjøre opprør. Budskapet hennes er frykt og at vi voksne skal være like redde for fremtiden som hun er. Etter hennes oppfatning gjør de voksne ingen ting for å forbedre klima. Hun hevder de voksne kun er opptatt av økonomisk vekst. Og hun svarer: Hvordan våger dere?
Et viktig moment er psykologien i klimadebatten. Ved bare å presentere det negative og alt det gale vi (spesielt voksne) gjør, ender det med at mange trekker seg tilbake og deltar ikke. Vi trenger optimisme for å skape engasjement.

Vetlesen avsluttet med å vise til Thunberg sin uttalelse om voksensviket og at de unge overtar et økologisk konkursbo. Barn og unge som ikke kjenner naturen, vil ikke sloss for den.
En endring til det bedre krever: HÅP – VILJE – KUNNSKAP

Etter å ha svart på spørsmål fra medlemmene mottok Vetlesen varm applaus og den tradisjonelle ALL blomsten fra Kari Bosheim. Hun takket foredragsholderen for et inspirerende og engasjerende foredrag. Og et foredrag til ettertanke.

Kari Bosheim minnet om årsmøtet i mars og vårturen til Vestfold i mai.

Øystein Bergh
sekretær