Hvordan skal vi få ned klimautslippene?

26. november 2019, Ælvespeilet, Porsgrunn, kl. 11.00 – 13.00

Hvordan skal vi få ned klimautslippene?
v/ direktør Kristin Halvorsen

Leder Kari Bosheim ønsket 143 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Lise Solum Lien leste dagens dikt, «Si meg – hva », av Jan Erik Vold. «Du ska itte trø i graset » av Einar Skjæraasen og «Juleønsket» av Øystein Hauge.

FOREDRAG
Kari Bosheim presenterte dagens foredragsholder, Hvordan skal vi få ned klimautslippene? v/direktør Kristin Halvorsen. Cicero Senter for klimaforskning er et tverrfaglig forsknings-institutt som har naturvitere og forsker innenfor bl.a. samfunnsøkonomi, klimaavtaler og lokale klimaomstillinger.

Halvorsen viste utviklingen av oppvarmingen av kloden fra siste istid og til i dag. Det er en kraftig økning de siste årene. Årsaken er et høyt forbruk av de fossile ressursene som gir økning av CO2 nivået. CO2 brytes meget langsomt ned i atmosfæren. Konsekvensen er store ved naturgitte endringer og i tillegg klimaendringer. F.eks. gjorde oversvømmelsene i Venezia skade for over 10 milliarder kroner nå i år. Det blir meget viktig for oss å fange CO2 for å balanser det globale nivået. På Norcem i Brevik utvikler de et pilotanlegg for CO2 fangst.

Med klimaforandringer vil vi få mer ekstremvær. Det gjelder havnivåstigning, tørke og ekstreme nedbør. Der det i dag er vått, vil det bli våtere. Og der det i dag er tørt, vil det bli tørrere. Dette gir konsekvenser for hvor vi kan bo og bygge. Med flere regnværsdager blir det våtere, vi får flom og overvann som gir store økonomisk skader.

Det er et sterkt fokus på energiproduksjonen. EU og Norge følger utviklingen tett. Produksjon er fra kullkraftverk, fornybar energi (f.eks. vannkraft, vindkraft og solenergi), gass, atomkraft og olje. Det er kun fornybar energi som er bærekraftig på sikt.

Med økt levestandard blir det økt CO2 utslipp, men CO2 utslippet går ned i EU og USA. I de andre landene er det økning. Ser man på Norge isolert er det spesielt transport som ligger høyt.
Utfordringene fremover er å bli et lavutslippssamfunn. Bank og forsikring vektlegger dette sterkere overfor sine kunder. Det er også en trend at investeringer styres mot det grønne skifte. Den store endringen i tenking kom etter Paris-avtalen. Halvorsen har stor tro på at vi klarer omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Cicero har utviklinget en modell for å klassifisere fotavtrykket til den enkelte virksomhet og det enkelte investeringsprosjektet. De bruker uttrykkene: Dark green (beste rating), Medium green, Light green og Brown (dårligste rating). Halvorsen tok fram vårt eget distrikt som et eksempel på en positiv utvikling. Grenland hadde et meget dårlig rykte på 70 og 80-tallet med røyk, gift og dårlige levevilkår. I dag fremstår Grenland som et profesjonelt industriområde, hvor det er godt å leve og bo.

Etter foredraget svarte foredragsholder på spørsmål fra engasjerte tilhørere. Kristin Halvorsen fikk varm applaus og den tradisjonelle ALL blomsten fra Kari Bosheim. Hun takket foredragsholderen for et inspirerende og engasjerende foredrag.

Øystein Bergh
sekretær