Ibsenhuset, Skien, 13. februar 2024 kl. 11-13.
v/professor i statsvitenskap, UIO, og Oslo Nye Høyskole Bernt Hagtvet.
Leder Kari Bosheim ønsket 164 tilhørere velkommen til møtet. Torunn Kvalvik leste sitt eget dikt «Glede og lykke».
Foredraget:
2024 er valgenes år. Mer enn 4 milliarder mennesker – halve jordas befolkning – skal stemme. Men at et land har valg, er ikke ensbetydende med at det er et demokrati.
Siden 2015 har tallet på demokratiske regimer gått tilbake. De autoritære regimene har blitt mer autoritære, og de demokratiske har blitt mindre dyptgripende. I USA diskuteres det om Donald Trump er en fare for demokratiet. Han har fylt opp Høyesterett med sine egne folk, og skal si opp 10 000 tjenestemenn. I India har den hinduistiske statsministeren Modi gjennomført diskriminering av 40 – 50 millioner muslimer. Om noen uker skal Putin gjenvelges. Viktor Orbán i Ungarn fyller institusjonene – bank, politikk, kultur og næringsliv – med sine egne folk. Han spiller bevisst på antisemittiske fordommer, og nører opp under ungarske minoriteter i nabostatene.
For 20 år siden tok alle det for gitt at folkestyret i en eller annen form var den overlegne styreformen. Nå er det blitt nødvendig å begrunne demokratiet. Mange kan mye om demokratiets skyggesider, fordelene med demokrati er det færre som kan redegjøre for.
Da kommunismen falt i 1989 – 91, mente en berømt amerikansk statsviter at liberalt demokrati og markedsøkonomi i likevekt ville overta i verden. Så fulgte folkemordet i Rwanda med 800 000 drepte på noen måneder. Så ble det borgerkrig i Jugoslavia, som hadde vært forbundet med demokrati og framtidshåp. Ingen hadde forutsett at islam skulle avføde ISIS, – et sivilisasjonsfall uten like. Av dette kan vi lære at historien er helt åpen. Om 30 år kan kommentatorer si: Hagtvet tok helt feil.
Individer spiller en avgjørende rolle. Donald Trump er avgjørende for å forstå krisen i det amerikanske demokratiet. Putin er avgjørende for å forstå dreiningen som reaksjonen mot kommunismen tok. Xi Jinping – personlig maktbegjær. Hva skjer i Frankrike? Marine Le Pen scorer høyt. Spania har for første gang siden Franco fått et høyreekstremt parti – Vox. Den nyfascistiske italienske statsministeren Giorgia Meloni holdes i ørene av EU, som i løpet av kort tid har forvandlet seg til den viktigste barrieren mot demokratiseringsforfall i Europa. Hvem hadde trodd det? Og at EU skulle ha en miljøpolitikk som er bedre enn vår egen? Alle argumenter for og imot EU kastes fullstendig om kull i denne nye situasjonen. EU blir mer og mer viktig sikkerhetspolitisk etter Brexit, og etter Trumps uttalelse forleden om oppfordring til aggressorer om å angripe land som ikke betaler 2 % av bruttonasjonalproduktet til NATO.
I Israel har man fått en høyreorientert regjering, som bringer tankene hen på et regime israelere helst ikke vil bli sammenlignet med. Et folk som har vært underkuet så lenge, har nå selv rollen som underkuer.
Hagtvet synes programserien «Makta» gir en uheldig framstilling av politikken, som maktkamp, fyll på tog og en karikatur av hvordan politikken er. Det er lett å fremme forakt for demokratiet; «Makta» bidrar til det. Hvorfor kunne ikke NRK ha brukt 140 millioner kr. på å lage en dokumentar?
Fra 1945 til 1991 har verden stått overfor for et gigantisk forsøk på sivilisering. Først kom FN-pakten. Sikkerhetsrådet er nå lammet; det avspeiler maktforholdene den gang. Det som skjer i Den internasjonale domstolen i Haag, er et forsøk på å erstatte Sikkerhetsrådets funksjon. Menneskerettighetserklæringen (1948) er et sivilisatorisk kvantesprang. Folkemordkonvensjonen ble vedtatt samme år. Den har ligget i dvale i mange år, men er kommet opp igjen de siste årene. Sør-Afrika har anklaget Israel for folkemord. Juristene kommer inn i det politiske kraftfeltet.
Interessante fellestrekk mellom Putin og Hitler:
- Begge løy systematisk om ikke-angrep på naboland.
- Østerrike uten rett til å være selvstendig stat. Og Ukraina.
Ulikheter:
- Putin er ikke fascist, men nasjonalist, og ligner mer på Franco enn på Hitler.
- Putin har en religion, mens alle fascistiske revolusjoner i Europa har vært sekulære.
Vi går gjennom 10 bud til forsvar for demokratiet (se presentasjon som Hagtvet generøst har latt oss bruke). Kommentarer til noen av punktene:
- Montesquieu formulerte den politiske maktens tredeling – lovgivende, utøvende og dømmende. Den amerikanske forfatning er et grandiost forsøk på å iverksette dette. Den store testen kommer nå, hvis Trump blir valgt. Han har fylt Høyesterett med sine folk. Fyller han arméer med sine folk? Har han fylt de lavere domstolene med sine folk?
- George Orwells 1984 er som en barnehave i forhold til Kina, med ansiktsgjenkjenning og poengsystem etter oppførsel. Hagtvet tror ingen er klar over dybden i undertrykkelsen. Kina er et klassisk autoritært regime.
- –
- Det vi ser i USA nå er en reaksjon mot Martin Luther King. Trump representerer de som ligger etter i økonomisk utvikling, og han kobler dette til eliteskepsis. Statusengstelse vis a vis tilsvarende grupper kommer gjerne når økonomien er på vei opp. Nød fører til avmakt, litt velstand fører til mobiliseringsmakt. På 50-tallet oppstod det en frykt blant hvite arbeidere i sør, for konkurranse fra svarte. Trump appellerer til den samme lavt utdannede arbeiderklassen, og den store trusselen nå er innvandrere. Derfor er innvandringsspørsmålet så sentralt for Joe Biden, og det kan koste ham valget.
- Dette er sitat fra den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty. Han sier også at det er ikke arbeiderklassen som har forlatt de sosialdemokratiske partiene; det er partiene som har forlatt arbeiderklassen. Arbeiderklassen stemmer nå Marine le Pen og Alternativ for Tyskland. Det franske sosialistpartiet er redusert til 4 %, kommunistpartiet er utradert.
- –
- –
- At Obama ikke lot flere banker gå konkurs under finanskrisen, førte til eliteskepsis. Følelsen av å være forrådt av eliten er hovedgrunnen til demokratiskepsisen i verden. Derfor er utjevning i en eller annen form helt avgjørende. EU er i dag den eneste institusjonen som kan håndtere de store bedriftene, som Google og Meta, og er den viktigste barrieren mot demokratiskepsis. Derfor bør vi bli medlem av EU så snart som mulig.
- En historisk sannhet som er blitt grundig begrunnet.
- –
Fra spørrerunden etter foredraget:
Det er helt åpenbart at demokratiet i Spania ikke ville kommet uten EU. Da Franco døde i 1975, var det helt uklart om Spania ville bli demokratisk. Arméen sto helhjertet bak Franco og prøvde på et kupp i 1981.
Historisk har EU betydd veldig mye for demokratiseringen i Europa. Derfor er Brexit så sørgelig.
Hagtvets viktigste argument mot EU er at det er et demokratisk problem. Men det er enda verre med EØS.
Politikerne har forhandlet bort sin makt ved å rettsliggjøre politikken. Hvis du er misfornøyd med barnehaven, går du til en advokat, og ikke til kommunestyret. EU-domstolen har stor makt, men er ikke demokratisk valgt. Dette var en av grunnene til Brexit.
Hvis den israelske høyresiden med Netanyahu i regjering får fortsette, ser vi konturene av en israelsk nazistat, og en grandios historisk tragedie. De vil ha palestinere i ghettolignende bantustaner, uten håp om statsdannelse. Husk at det kom halvannen million sovjetiske jøder til Israel, uten noen erfaring med demokrati. De, sammen med fundamentalistiske jøder, forandret israelsk politikk.
(Da referenten etter foredraget uttrykte beundring for Hagtvets kunnskap, svarte han beskjedent og nesten uhørlig: – Det er det eneste jeg kan.)
Radioprogrammet Verdibørsen – tema demokrati, med Bernt Hagtvet
Frank Siljan, sekretær
Bildet på lerretet bak Hagtvet er fra valg i Sør-Afrika.
Klikk her for Hagtvets presentasjon
Foto:
- Bernt Hagtvet: Frank Siljan