Ælvespeilet, Porsgrunn, 8. september 2026.
v/marinbiolog fra Oslofjordens Friluftsråd Henning Røed.
Nestleder Torkel Stene ønsket ca 140 tilhørere velkommen, og ba om et minutts stillhet i forbindelse med kong Haralds begravelse.
Bodil Hytterød Simonsen leste et dikt laget av KI.
Foredraget:
Oslofjorden er beskrevet av vår statsminister som mer enn en fjord – den er barndomsminner, sommernetter og morgenbad. Den er et viktig natur- og rekreasjonsområde for rundt to millioner mennesker. Den er en sentral del av «den blå skogen», som binder store mengder CO₂ og dermed spiller en viktig rolle i klimareguleringen.
Oslofjordens økologiske krise
Fjorden har gjennom flere tiår blitt utsatt for økende belastning. Tang- og tareskogene, som tidligere vokste ned til 30 meters dyp, finnes nå knapt under 16 meter. Dette skyldes både temperaturøkning og formørking av vannmassene. Havet tar opp 89 % av overskuddsvarmen på kloden, og Oslofjorden har blitt én grad varmere på 20 år. Varmere vann holder mindre oksygen, noe som gir fisk og andre arter dårligere levevilkår. Et dramatisk eksempel er torskene som ble fanget døde – de hadde druknet fordi de oppholdt seg i vannlag uten oksygen.
Siktedypet i fjorden har blitt dårligere, og forskere har slått fast at Oslofjorden lider av overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Den største enkeltårsaken er likevel overgjødsling: utslipp av nitrogen og fosfat fra avløp og landbruk. Renseanleggene i indre Oslofjord fjerner mye, men befolkningsveksten har gjort at totalutslippet likevel har økt. I ytre Oslofjord står landbruket for 43 % av næringssaltutslippene.
Konsekvenser for arter og økosystemer
Torskebestanden har kollapset. Store gytefisk er nesten borte, og små torsk har dårligere eggkvalitet. Overfiske, både historisk og moderne, har svekket bestanden. Fredningen som ble innført for noen år siden var ikke tilstrekkelig – fritidsfiske fortsatte i noen grad, og 20 yrkesfiskere fikk dispensasjoner. I dag er det nesten umulig å finne voksen torsk i indre Oslofjord.
Blåskjellbestandene har også stupt. Der det tidligere fantes store blåskjellbanker, er det nå nesten tomt. Krabber og leppefisk spiser opp nye blåskjell før de rekker å etablere seg, fordi torsken – som normalt regulerer disse artene – er borte. Tanglopper, som tidligere fantes i store mengder og holdt algevekst nede, er nesten forsvunnet. I Øresund finnes 50 tanglopper per kvadratmeter; i ytre Oslofjord én. I Øresund har det vært forbudt å tråle siden 1923.
Dette har gitt grobunn for lurv, også kalt grønske, en tett matte av små alger som legger seg over tang, tare og ålegress. Når lurven råtner, bruker den opp oksygen og skaper giftig hydrogensulfid. Ålegresset, som fungerer som barnehage for småfisk, kveles. Hele økosystemet er i ubalanse.
I tillegg skaper spøkelsesfiske store problemer. Tusenvis av tapte teiner og ruser ligger på bunnen. Når fisk, krabber og hummer går inn i en tom teine, blir de agn, og teinene fortsetter å fange. Hvert år mister fritids- og yrkesfiskere rundt 7500–8300 teiner i området.
Sel og skarv
Det har alltid vært sel i Oslofjorden, flere tidligere enn nå. Den spiser nesten ikke torsk, ifølge analyser av mageinnhold. Den spiser nesten ikke fisk over 100 g, og da mest sild, tobis, sei og kutlinger. Skarven tar også lite torsk, og stort sett småfisk.
Makrell
Makrellen har flyttet seg nordover på grunn av global oppvarming, og mot Island, hvor den aldri har vært før. 15 – 16 land fisker makrell, og de samarbeider ikke om begrensning. Makrellen har aldri vært i dårligere stand de siste 20 årene. Gytebestanden har sunket under det nivået den må være på for at den skal klare å fornye seg; hver generasjon blir mindre.
Historiske og moderne forurensningsproblemer
Oslofjorden har hatt flere «forurensningsbølger». På 1930-tallet ble fjorden forurenset av avfall som ble kastet i bekker og elver. På 1980-tallet kom kloakkbobler opp i Frognerkilen og Bygdøy, før man bygde renseanlegg. Mange av dem renser bare 7–20 % av nitrogenet, men lurven forsvant, og da var man fornøyd. Men næringssaltene kom ut på 50 meters dyp. Ute av øye, ute av sinn. Det varte i førti år.
Miljøgifter er et problem, men moderne renseanlegg fjerner mye av dette, også mikroplast. Plastforurensning har fått økt oppmerksomhet etter funn av hval med plast i magen, og over en halv million nordmenn har deltatt i strandrydding.
Nordavind er bra
Nordavind hjelper Oslofjorden. Den drar overflatevannet ut, og renere og tyngre vann renner inn under dette. Etter 4-5 dager med nordavind blir det noen år med mer oksygen, som fisk og annet dyreliv trenger.
Strandsonen og menneskelig påvirkning
To tredjedeler av strandsonen i Oslofjorden er privatisert. Oslofjorden friluftsråd ble opprettet i 1933 for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen, og bekjempe forurensning. I dag arbeider organisasjonen bredt med både naturvern, friluftsliv og politisk påvirkning.
Tiltak og håp for fremtiden
Selv om situasjonen er alvorlig, finnes det lyspunkter:
- Nye renseanlegg bygges i Østfold for å redusere utslipp av nitrogen og fosfat. Kommunene investerer rundt 8 milliarder kroner.
- Hummerfredning har gitt tydelig effekt: større hummer, bedre eggkvalitet og økende bestander.
- Kysthjelperne og frivillige bidrar med vannprøver, dykking og overvåkning.
- Informasjonsarbeid og politisk påvirkning øker bevisstheten om fjordens tilstand.
Fjorden kan reddes, men alle må bidra – kommuner, landbruk, innbyggere og frivillige. Dette er en miljøkamp som faktisk kan vinnes, men bare dersom tiltakene gjennomføres konsekvent og langsiktig.
Frank Siljan, referent
Foto:
- Henning Røed: Patricia Flor