- januar: Ælvespeilet i Porsgrunn kl.1100 – 1300
Islam – en trussel?
v/ islamforsker Lars Gule
Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 16.01.18 i Ælvespeilet i Porsgrunn
Ragnar Wesseltoft ønsket 86 hardføre medlemmer velkommen til årets første møte. Fordi det hadde vært, og fortsatt var, et veritabelt uvær med snø og kraftig vind var veiene dårlig brøytet, det var glatt og bussene var svært forsinket. Vår foredragsholder var denne gang førsteamanuensis ved Oslo MET universitet og islamforsker Lars Gule. Han satt på toget som også var svært forsinket. Vi hadde kontakt med ham og visste at han ville komme, men senere.
Eva Nilsen var dagens diktleser, og leste diktet Mesteren av André Bjerke og I tanker av Herman Wildenvey.
For å fylle ut tiden hadde Wesseltoft laget et lite kåseri om «Dannelse». Det finnes i dag ingen klar definisjon på hva det dannede menneske er, sa Wesseltoft. Dannelsesutvalget for høyere utdanning, nedsatt i 2009, mener at dannelse peker mot menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralsk holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning. Dannelse er å kunne duge som menneske. Allmenndannelse er det som danner grunnlaget for menneskets innsikt i og forståelse av seg selv, av seg selv i forhold til andre og i forhold til samfunnet. Dannelse er også å kunne foreta gode valg. Kunnskap, nysgjerrighet og evne til å tenke selvstendig er grunnlaget for dannelse, sa Wesseltoft.
Da kaffen var drukket og rundstykkene spist ankom endelig Lars Gule.
Tittelen på hans foredrag var Islam – en trussel?
Gule stilte selv spørsmålet og svarte selv nei. Islam er et arabisk ord som betyr underkastelse og har fått betydningen underkaste seg den ene Guds vilje, mens en muslim er en som har underkastet seg.
Det enkleste svaret er kanskje å si at islam er 1,5 milliarder muslimenes religion. Mange muslimer og andre mener at innholdsmessig er islam det vi finner i Koranen og i profeten Muhammeds praksis. Noen vil legge til at vi også må ta med de lærdes tolkninger av disse kildene gjennom århundrene. Islam kan også forståes som det muslimer i det store og hele har sagt og gjort gjennom tidene. Kanskje islam derfor best kan forståes som det muslimer til enhver tid mener er islam, sa Gule. Man kan derfor ikke si at islam er en trussel i seg selv, men islams tilhengere kan utgjøre trusler av mange slag. Spørsmålet er om islam som religion kan motivere eller påvirke muslimer til å oppfatte islam som et politisk system og en kultur og på den måte kunne utgjøre en trussel, sa han.
Tro eller ideologi kan motivere til handling og det vil være viktig å forstå hva i ideologien som motiverer og hvorfor noen få velger å trekkes inn i en bestemt tro eller ideologi. Det kan ligge i appellen som ideologien har, eller kanskje man leter etter en ny trosretning, et annet ståsted eller en annen livsstil.
Gule gikk så over til å gi oss kunnskap om Muhammed. Han levde fra ca. 570 til ca. 632 e.Kr. Han var analfabet og dommedagsprofet og mente at han hadde fått åpenbaringer fra erkeengelen om hvordan folk skulle leve for å kunne møte Gud på dommens dag. Disse åpenbaringene ble senere skrevet ned i det som i ettertid skulle bli Koranen. Muhammed møtte stor motstand for sine åpenbaringer i Mekka og flyktet i 622 til en oase i ørkenen, som senere utviklet seg til byen Medina. Hans religiøse budskap smeltet der sammen med den praktiske organiseringen av et samfunn. Da han døde hadde han kontroll over det meste av den arabiske halvøy. Muhammed døde uten å ha noen arving som kunne overta farens kall. Kalifer (stedfortredere) tok da videre kontroll over formidlingen av budskapet. Muntlige overføringer gir rom for varianter akkurat som i hviskeleken, sa Gule. Fire kalifer ble samlet for å skrive ned tekstene i Koranen som da kun var en tynn bok. Alle øvrige nedskrivinger skulle ødelegges. Koranens budskap var at Gud ville forteller hvordan menneskene skulle leve, men hvordan skal en finne Guds vilje om det som ikke står i Koranen? Det ble fastslått at den riktige måten var å se til hva Muhammed hadde gjort og sagt, for deretter å skrive dette ned. Denne måten å gjøre det på ble sett på som en del av Muhammeds sunna. Sunna betyr tradisjon og sed. For å få budskapet ut var det behov for en formidlingskjede. Noen måtte skrive ned fortellingene som ble fortalt av enkeltpersoner som hadde sett, eller hørt historiene. Det ble etter hvert mengder av slike fortellinger, særlig på 700 – 800 – 900 tallet. Ofte var historiene i konflikt med hverandre med tolkninger i mange retninger og blant de lærde ble det kranglet og kriget om den riktige tolkningen, sa Gule.
Det utviklet seg flere retninger av islam og islams første historie er en historie om kalifatets legitimitet. De første opposisjonsgruppene bygde sin opposisjon på avvikende oppfatninger om hvem som skulle være fellesskapets legitime leder. De som tok den fjerde kalifen Ali og hans etterkommeres parti ble kalt shia, en minoritet som hadde det til felles at de anerkjente profetens svigersønn Ali som legitim kalif etter profetens død.
Det store flertallet av muslimer kalte seg sunni for å understreke sin respekt for profetens praksis og de legger vekt på tolkningen av Koranen.
En annen gruppe kalte seg sufi som søker den indre vei til Gud. Sufi betyr å rotere – sette i transe – derigjennom enhet med Gud. Innenfor alle disse retningene finnes det både liberale og konservative tilnærminger.
Islam er en fleksibel religion. Grupper med ulike tolkninger har hatt hegemoni selv om de ikke har hatt flertall blant muslimer – mye slik venstreradikale grupper hadde i 1970-årene, sa Gule.
Gule var også inne på sharia, som er den islamske loven og som egentlig betyr veien til vannhullet. Loven er altomfattende, den regulerer alle sider av livet, både det individuelle og det samfunnsmessige. Den er ikke beskrevet i Koranen. Sharia ilegger også straffer med dødsstraff for noen forbrytelser. Det er mange forskjellige måter å tolke sharia på, fra bokstavtro fundamentalisme via selvstendig tolkning som tar hensyn til samfunnsutviklingen, til individuell tolkning som kun gjelder for det aktuelle tilfelle.
Deretter gikk han igjennom noen aktuelle islamretninger.
Wahhabisme fra 1700-tallet legger vekt på konservativ fundamentalisme og er dominerende hos Saud stammen, som er kongeslekten i Saudi Arabia.
Salafisme kommer fra ordet salaf som betyr forfedre. De legger vekt på at islam skal tolkes slik forfedrene gjorde, og uten alt som er lagt til gjennom de siste tusen år.
Salafi-jihadisme som betyr den indre kamp, er opptatt av den daglige indre kamp mot egne onde tilbøyeligheter.
Jihad betyr kamp med sverd i hånden.
Noen sier at Al Qaida og ISIS ikke har noe med islam å gjøre, men Gule sa at han som forsker vurderte dem som terrorgrupper som representerer en minoritetstolkning av islam. De har sikret seg et hegemoni – og de som opponerer, dreper de.
Lars Gule avsluttet med å gå gjennom flere spørreundersøkelser om holdninger blant muslimer i Norge. Konklusjonen var at muslimer i stor grad hadde de samme holdninger som nordmenn flest. Han svarte på flere spørsmål fra medlemmene og mottok den tradisjonelle ALL blomsten avleder Wesseltoft. Etter applausen fra salen å dømme var Gule vel verd å vente på, som et av medlemmene uttrykte det.
Kari Beyer
sekretær