Jul i kunsten (Referat)

Ibsenhuset, Skien,12.12.2023, kl. 11-14, v/kunsthistoriker og kunstformidler Renate Rivedal.

Leder Kari Bosheim ønsket 170 personer velkommen til møtet.

Anne-Beth LaForce leste «Frans av Assisis bønn» av ukjent forfatter.

Foredrag: Jula i kunsten v/kunsthistoriker og kunstformidler Renate Rivedal

Feiring når sola snur er mye eldre enn vikingtiden, i mange kulturer. Man måtte gjøre noe for at gudene skulle bringe sola tilbake. Vikingene hadde «tre netters jul» fra 13. januar, med blot (ofring til gudene) og god mat og drikke.

Ifølge skaldediktet Ynglingatal skal kong Domalde i Uppsala ha ofret dyr og mennesker og til slutt seg selv, for å få bedre avlinger etter uår.

De første kristningskongene forbød bloting av hester, hunder og andre dyr.

Den første kristendommen var romersk-katolsk. Etter reformasjonen midt på 1500-tallet ble gudstjenestene på dansk, og helgen- og Maria-dyrking ble forbudt.

Når folk gikk julebukk brekte de som geiter, danset og spilte fele. Julebukker kunne også ta side i nabofeider, og vise ved pøbelstreker hvem de mente hadde rett.

Til Mortensmesse, 11. november, ble det gjerne slaktet en gris. Den måtte slaktes ved voksende måne og ved flo sjø, for å få mye og godt flesk og for at grisebusten skulle bli lett å få av.

30. november var det fiskekrok på primstaven, da kunne julefisket begynne. Det ble spist fersk torsk eller kveite julaften. Der det var vanskelig å få tak i fersk fisk ble det ofte laget lutefisk.

I Bergen har det i 150 år vært juletradisjon med prinsefisk – dampet torsk i fløtesaus med krepsehaler eller reker. Navnet kommer fra besøk av kronprins Carl i 1856, som var visekonge i Norge.

Jula var en tid for uhygge og mørke. En dame som kom for tidlig til kirken julaften overvar de dødes gudstjeneste.

Verst var Åsgårdsreia – en larmende flokk av gjenferd, mordere, løsaktige kvinner og troll som for gjennom lufta på ildsprutende hester, og som rev med seg mennesker og hester.

Spøkelseshistorier var en like stor del av jula som juleevangeliet. Charles Dickens: En julefortelling (1893) er et eksempel.

I Rogaland fantes julegeita, som kom inn i huset julaften og tok med seg de ungene som ikke oppførte seg skikkelig.

Nilsmesse 6. desember er til minne om St. Nikolaus, som er opphavet til vår julenisse. Han hadde langt, hvitt skjegg og var kledd i rød biskopkappe. I middelalderen delte man ut gaver på denne dagen.

Juleperioden begynte med Lussinatt, natten til 13. desember, og var farlig. Mange onde krefter slapp løs. Vetten Lussi kunne komme ned gjennom pipa og ta deg, og stjele hestene dine. Fram til jul var all slags trollpakk på ferde. Lussi ble etter hvert blandet med den katolske helgenen Lucia.

For at juleølet skulle bli bra, bruktes magiske virkemidler, som å kaste de første dråpene ut av døra (i Aurdal), stikke en brent vedski ned i bryggekaret og si «I Guds navn» (i Søgne), og skrike og skråle for å få ølet sterkt.

Det skulle bakes 7 slags kaker, som skulle vare i julefeiringens 20 dager: Goro, smultringer, fattigmann, berlinerkranser, sandkaker, krumkaker og sirupssnipper.

Juletre var en tysk tradisjon som kom til Christiania via Danmark i 1820-årene. Lærere og prester spredde den til resten av landet.

Middagsbordet julaften sto dekket hele natta med et tent lys, så døde slektninger kunne ta del i julebordet.

Verdens første julekort ble trykt i 1843. Det ble ingen suksess, men ideen ble tatt opp igjen 30 år senere.

Vår fjøsnisse hadde ingen ting med jula å gjøre. Den var ca. 60 cm høy, hadde rød topplue, var ofte usynlig, kunne bli 400 år gammel, og hadde styrken til 7 menn.

Den amerikanske julenissen Santa Claus kom til Norge på 1900-tallet.

Julekrybben på Petersplassen i Vatikanet blir donert fra ulike regioner i Italia. I 2020 kom den fra Abruzzo-regionen i keramikk, med en astronaut blant figurene. Krybbene skaper debatt, og det skal bli spennende å se hva det blir i år.

Noen av illustrasjonene i foredraget:

Carl Larsson – Midvinterblot, ukjent dato (Domalde ofrer seg) (Kilde: Nationalmuseum, Sverige)

Peter Nicolai Arbo – Åsgårdsreia 1872 (Kilde: Nasjonalmuseet)

Nils Bergslien – Julereia 1924 (Kilde: Wikimedia)

Francesco del Cossa – Den hellige Lucia 1473-1474 (Kilde: Wikimedia)

Carl Larsson – Kjøkkenet 1898 (Kilde: Wikipedia)

Jacob Jordaens – The Feast of the Bean King 1640 (Kilde: Wikipedia)

Franz Kruger – Vorweihnacht 1898 (Kilde: Wikimedia)

Marcel Rieder – Décoration du sapin de Noël 1898 (Kilde: Wikimedia)

Verden første julekort 1843 (Kilde: Wikimedia)

Adolf Tidemand – Norsk juleskik 1846 (to varianter) (Kilder: Wikimedia og Trondheim kunstmuseum):

https://trondheimkunstmuseum.no/adolf-tidemand-norsk-juleskik-1846