Per Brevik

Karbonfangst ved Norcem Brevik (Referat)

Ibsenhuset, 25.04.2023 kl. 11-13, v/direktør for alternativt brensel og bærekraft Per Brevik.

Leder Kari Bosheim ønsket 121 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen. Astri Berdal Berg framførte diktet «Våren» av Arild Nyquist.

Foredrag:

Langskip er et prosjekt sementfabrikken i Brevik er med i. CO2 skal fanges fra røykgassen, gjøres flytende, fraktes med tankbåt til Øygarden på Vestlandet og lagres i Nordsjøen 2-3 kilometer under havbunnen. Båten skal gå hver fjerde dag, med 5000 tonn kald gass (26 kuldegrader) under høyt trykk (15 bar). Lagringsplassen på havbunnen er i porøst fjell under tett fjell («cap rock»), og kan være et tømt olje- og gass-reservoar. Årlig fangstvolum vil være 400.000 tonn. Dette skal komme i gang i 2024, og redusere CO2-utslipp tilsvarende 200 000 fossilbiler.

For å lage sement bruker man kalkstein. Den kjemiske reaksjonen (kalksteinen varmes opp og spaltes) ved å lage sementen frigjør CO2. Fra halvannet tonn kalkstein kommer et halvt tonn CO2. Betong er det desidert største byggematerialet i verden. Sementproduksjon står for 6 – 8% av verdens utslipp av CO2.

I starten var CO2-fangst et forskningsprosjekt i Brevik. CO2-fangst krever mye energi. Hvordan utnytte overskuddsvarmen fra produksjonen av sement? Man fant ut at energien i denne varmen (46 MW) var tilstrekkelig for å fange halvparten av CO2-utslippet. I 2013 – 2017 ble det, i samarbeid med det som nå heter Aker Carbon Capture, testet fire forskjellige metoder for CO2-fangst. Dette er fortsatt basis for det store prosjektet som nå er i gang.

Kostnadene ved å slippe ut CO2 (prisen på CO2-kvoter) går etter hvert opp og kostnadene ved å fange CO2 går ned. Anlegget i Brevik er likevel veldig dyrt, og lønner seg ikke nå, men pådriverne fikk etter hvert overbevist ledere i Brevik, Norge og til slutt konsernledelsen, om at dette har fremtiden for seg. De fikk ny konsernsjef for 3 år siden, og han er veldig opptatt av grønn omstilling. Prisen på CO2-utslipp var ved starten 30 euro per tonn; nå er den 90. Hvis den kommer opp i 150, vil det mest sannsynlig være lønnsomt å fange CO2.

Langskip-prosjektet har en ramme på 25 milliarder kroner, inklusive 10 års drift, og staten sponser 17. Brevik-prosjektet står for ca. 4,5 milliarder. Et delprosjekt («Northern Lights», med Equinor, Shell og Total) tar seg av skipstransport, lagring på land i Øygarden, og utpumping til under havbunnen. Dette er velkjent teknikk for Equinor, som har gjort dette på Sleipnerfeltet i 25 år. Den ti mil lange rørledningen er nå under legging. Yara Nederland skal også levere fanget CO2 til Øygarden. Yara har håndtert CO2 i mange år til øl og cola. Per Brevik vil gjerne se noen med erfaring fra Yara komme over til Brevik-fabrikken.

For å få plass til det nye anlegget i Brevik er kantina, verksteder og andre bygg revet, og lokaler leies på Trosvik i 2 år. Det er en stor utfordring å bygge en ny fabrikk samtidig som produksjonen går for fullt.

De brukes mange lokale leverandører i prosjektet, blant annet til riving og bygging.

Risikoen ved utslipp av flytende CO2 fra lagertanker regnes som liten. Gassen er tyngre enn luft, og ved en stor lekkasje vil den ligge som et metertykt teppe på bakken, og rådet er «kom deg opp i annen etasje».

Man kan bruke annet brensel enn kull, som næringsavfall, slakteavfall og organisk farlig avfall, og da blir det mindre CO2. Slikt brensel erstatter allerede 85% av kullet i Brevik. Alternativt brensel var fra begynnelsen hovedoppgaven for Per Brevik.

Pantheon i Roma er 2000 år gammelt. Sementen som ble brukt var basert på vulkansk aske, og betongen har holdt seg godt. Heidelberg utforsker bruk av vulkansk aske fra Island som innblanding i sementen, for å få ned CO2-utslippet. Flyveaske fra kullkraftverk har vært brukt, men er ikke så aktuelt lenger fordi disse i stor grad fases ut.

Heidelberg er en av verdens største produsenter av byggematerialer. De kjøpte Norcem, som var en del av Scancem, i 1999. Brevik er forløperen for prosjekter i Sverige, Canada, England, Tsjekkia og Bulgaria. Flere prosjekter kan følge andre steder i verden. De håper de kan inspirere annen industri, og til og med konkurrenter.

I Kina er det sikkert 5-6 like store konserner, og halvparten av verdens sement produseres og brukes i Kina. Vi vet ikke så mye om dem, men de er veldig opptatt av CO2-fangst, og det blir spennende å se hva de får til.

I Du verden-senteret i Porsgrunn er det utstilling om karbonfangst.

Appendiks:

Klipp fra Heidelbergs svenske hjemmeside: https://www.cement.heidelbergmaterials.se/sv/det-har-ar-ccs

Over tid blir CO2 omdannet til mineraler og blir en del av bergarten. CO2 som en gang var bundet til kalksteinen, råstoffet i sement, går dermed tilbake til å være bundet i fjell, men på et annet sted. Lagringsteknologien er utprøvd og har blitt brukt og evaluert i flere tiår.

Frank Siljan, sekretær

Foto:

  • Per Brevik: Norcem