Korleis kan eg vite at ei bok er god? (referat)

16.11.2021, Ælvespeilet, Porsgrunn, kl. 1100 – 1300
Korleis kan eg vite at ei bok er god?
v/ litteraturjournalist i NRK Marta Norheim


Leder Kari Bosheim ønsket 134 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Marta Refsdal leste dagens dikt: • Ruth Lillegraven fra Granvin: Urd.

Kari Bosheim presenterte dagens foredrag, «Korleis kan eg vite at ei bok er god?» og foredragsholderen Marta Norheim. Norheim er litteraturjournalist og har mange programmer i NRK radio. Hun har mottatt flere priser for sitt arbeid. Hun har gitt ut bibliografier.

Hva er en god bok? Det er vanskelig å gi svar og det er noe man har kranglet om i 2000 år. Det blir ikke noe svar i dag heller. Ved vurderingen av en bok brukte hun forskjellige innfallsvinkler. Vi er inne i det estetiske, essensielle og etiske.

Ved å ta utgangspunkt i antikken, gresk dikterkunst og Aristoteles, kom hun inn på tragediens kunst (og komediens). Kvalitet ved litteraturen varier over tid og mellom leserne. Vi oppfatter ikke alle det samme, det er personlig. Og leser vi en bok på nytt kan vi få en annen opplevelse enn første gangen vi leste den. Kvalitetsopplevelsen deles 50/50 mellom leseren og forfatteren. Utgangspunktet er våre egne følelser/meninger der og da. Svært mye ligger på det personlige planet.

Hennes egen interesse for bøker begynte tidlig. Hun var ofte på Voss folkeboksamling og lånte bøker. Hun så andre som hadde skrevet kommentarer i bøkene, slik som «god bok» og «dritt- bok». Hennes egen opplevelse av den enkelte boken, stemte ikke alltid med andres meninger.

Når hun var i bokhandelen og skulle kjøpe en bok, for å gi i gave, spurte hun om råd. Ofte fikk hun til svar at denne boken selger vi mange av. Det var ikke bokhandlers syn om boken, men markedet – hvor godt boken selger. Det med smak og behag er personlig, og andre kan ikke dømme ut fra det.

Nordheim tok utgangspunkt i historiske kjente verker. Leser man de i dag, ser man forskjell på formen på litteraturen. Litteraturen er avhengige av språket kontra f.eks. et maleri. Vi har store diktere som ikke har klart å profilere seg fordi en annen dikter har vært «større». Hun brukte eksemplet fra Hans Ørn Blom og Henrik Ibsen med H. Bloms uttalelse: “Men jeg er H. Ø. Blom, se det er tingen! / Og du er Henrik Ibsen — ikke mer!”. Hvem husker vi i dag?

Mye er originalitet og at det er tidsriktig. Ved å bruke sitater fra kjent litteratur viste hun spennvidden i gode bøker. Bøker som utvikler leseren sin egen dømmekraft og sender leseren utenfor egen komforsone. For leseren kan det være greit å ta dette gradvis ved å starte med den enkle litteraturen og utvikle sin egen forståelse gradvis. Smak er subjektivt og kvalitet er kanskje objektivt, eller?
Etter foredraget fikk tilhørerne anledning til å stille spørsmål. Temaer som ble tatt opp:


• Forfattere som «leker» med litteraturen, f.eks. å skrive uten komma eller punktum.
• Oversetting av bøker kan endre forståelsen og dybden i boka. Det har også noe med forskjellene mellom samfunnet forfatteren skriver fra og leseren sitt ståsted.
• Bøker fra Nobelpris – vinnere kontra andre forfattere.
• Aktuelle bøker fra 2021 og hva som kjennetegner de.


Øystein Bergh
Sekretær