Levd liv – portretter fra vår nære fortid

  1. mars: Ælvespeilet i Porsgrunn kl. 1100 – 1300

              Levd liv – portretter fra vår nære fortid
              v/ forfatter Pål Espolin Johnson

              Fra kl. 1230 Årsmøte

              Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må sendes styret
              v/leder Ragnar Wesseltoft innen 8. februar.

Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 15.mars 2016

Leder Ragnar Wesseltoft kunne ønske 146 medlemmer, hvorav 14 ikke-betalende, velkommen til nytt medlemsmøte i ALL som var kombinert med foreningens årsmøte.

Han introduserte dagens diktleser Hildegunn Kjørholt. Hun leste diktet Den ansame av Jan Magnus Bruheim.  Wesseltoft ga så ordet til dagens kåsør Pål Espolin Johnson. Han hadde kalt kåseriet Levd liv – portretter fra vår nære fortid.

Johnson har besøkt oss tidligere og benyttet anledningen til å takke for sist og innledet med å hevde at vi er alle samlere. Noen samler på frimerker eller mynter, hjulkapsler eller porselenselefanter mens Thea Stabell samler på skilpadder fordi de var så harde utenpå, men myke innvendig, som henne selv har hun forklart. Espolin Johnson samler på gamle slitere fra ulike kanter av landet og fortalte oss at denne interessen fikk han da han var student og trengte sommer jobb. Han fikk stilling som lensmannsbetjent i Måsøy hvor han traff mange markante personer. Han var en flittig brevskriver og sendte tettskrevne sider med beskrivelser av livet og opplevelsene sine hjem til sin mor. Denne sommerjobben hadde han også senere og han fortsatte å skrive hjem. Moren samlet på alle brevene og til slutt var det blitt over hundre sider. Du må skrive en bok om alle de menneskene du har møtt, sa moren og det har han gjort. Gamle mennesker har alltid fasinert meg, sa Johnson.

Deretter gikk Espolin Johnson over til å lese høyt for oss historier fra boken. Han leste om Johannes fra Nøtterøy som hele tiden bedyret at han ikke hadde opplevd så mye selv om  Johannes hadde vært uteseiler på 40 forskjellige skuter og hadde seilt rundt Kapp Horn med Skomvær. Han var krigsseiler i to verdenskriger, og skjønte ikke at sjøfolk «fikk nerver» av seilas med flybensin. Han hadde et lite hus ute på Nøtterøy der han bodde når han var hjemme og hadde den vanen at han alltid gjorde ovnen klar før han reiste ut, slik at han kom hjem til en ovn med tørr ved i. Johannes hadde en nabo, som tok vare på husnøkkelen når Johannes var ute. I forbindelse med 2. verdenskrig ble det 8 år før han kom hjem, men han kunne tenne opp i ovnen med tørr ved.  

Espolin Johnson vokste opp i Tønsberg og var en periode dekksgutt på Hurtigruten. Hans lugarkamerat het Olsen som var 40 år eldre enn Johnson. Han hadde vært sjefskokk, leste Illustrert, hadde bibelen og Landstads reviderte på nattbordet, uten å lese dem. Olsen var storrøyker og hadde gebiss  liggende på glasshyllen. Hygienen var ikke så viktig for Olsen, og klesvask var det lite av. Når kona var med måtte de ligge anføttes i køyen fordi den var så smal. Da forlangte kona at han vasket bena hver kveld.  

Så var det Rønnaug, 18 år gammel fra Kvam i Gudbrandsdalen som skulle til Tromsø for å bli bondekone på Langnes. Fra sin plass i skinnstolen ved vinduet kunne hun senere følge med på alt som skjedde og hadde et sterkt engasjement for utviklingen. Hun savnet toget og jobbet for å få tog til Tromsø. Byen var i sterk utvikling, og på Langnes skulle det bygges flyplass og veier som «spiste opp gården» til Rønnaug. Hun ble boende tett på flyplassen og hun hørte på motorduren hvilken  flytype som var i luften og hadde god kontakt med flypersonellet. Foruten flyom kunne je itte levva, sa hun. Da Espolin Johnson hadde behov for overnattingssted i Tromsø tok han inn hos Rønnaug, som han hadde kontakt med  til hun døde.

Espolin Johnson avsluttet med historier om Sverre på Latøya som  bodde i et rutete hus, litt om Lorenze og Joachim og om Birgitte i Valfjorden som strevde med de underjordiske, og om hvor avhengig man var av værforholdene og lokalbåtens anløp når noe sto på spill.

Etter kåseriet ble han overrakt den tradisjonelle ALL blomsten av Ragnar Wesseltoft. Deretter var det kaffe og rundstykker før man gikk over til årsmøtet.

Kari Beyer
sekretær