- mars: Ælvespeilet i Porsgrunn kl. 1100 – 1300
Motstandsrett og folkestyre i vikingtiden
v/ professor i historie Torgrim Titlestad
Fra kl. 1230 Årsmøte
Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må sendes styret v/leder Ragnar Wesseltoft innen 7. februar.
Referat fra medlemsmøtet i ALL Grenland 14.03.17
Leder Ragnar Wesseltoft ønsket til sammen 124 medlemmer velkommen til ALLs marsmøte i Ælvespeilet i Porsgrunn.
Anne Margrethe Norby leste dagens dikt, Landkjenning og Brede seil over Nordsjø går. Begge diktene er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og var en flott innledning til dagens tema.
Dagens foredragsholder var professor dr. philos Torgrim Titlestad. Hans tema var Motstandsrett og folkestyre i vikingtiden.
Vikingtiden oppfattes kanskje av mange som en tid preget av herjinger, drap, ran og voldtekt, men var den det, spurte Titlestad. Var vikingene mer voldelige og mer grusomme enn franskmennene, engelskmennene eller tyskerne var på den tiden? Nei, mente han og til sammenligning trakk han frem kriger i vår tid, blant annet slaget om Mosul i Iran som han mente var minst like brutalt og barbarisk som kriger var i vikingtiden. Vikingene hadde den samme drapskultur som de øvrige landene lengre sør, sa han.
Røttene til dagens skandinaviske demokrati går langt tilbake i historien – helt til vikingtiden. Det finnes skriftelige samtidskilder om hvordan de germanske stammene hadde utviklet egne politiske organisasjonsformer med tingordninger der enhver fri mann kunne legge frem sine saker og meninger for beslutning i tvister. Titlestad mente at Norge, som rettsstat, har røtter tilbake i det norrøne tingsystemet og kan derfor regnes som et av verdens eldste rettssystemer. Det går trolig helt tilbake til før Kristi fødsel, og lenge før Norge ble ett rike. Titlestad viste til at dette var rettsregler som ble overført muntlig fra generasjon til generasjon og som var vedtatt på tinget. Frostatingsloven slo fast at lov og rett ikke var noe som var fastsatt eller skapt gjennom påbud. Det eksisterte ikke noen statsmakt på den tiden og tingsystemet i seg selv kunne sies å ha vært et uttrykk for den tids sivile samfunn.
Hvordan kunne det ha seg at dette tingsystemet overlevde? De romerske hærene som erobret land nordover møtte sterk germansk motstand. Titlestad mente at romerne fikk sjokk og stanset sin videre vandring nordover. Dette igjen førte til at Skandinavia ble liggende «under radaren» for romersk påvirkning. Det betydde at skandinavene beholdt sitt språk, sin religion, kultur og tingsystem.
Det er funnet rester av 27 ringformede tingplasser langs kysten vår, fra Agder i sør til Hålogaland i nord, men det finnes ingen skriftlige norrøne kilder. Den første nok så detaljerte samtidskilde var Tacitus som i år 98 e. Kr. som beskrev den norrøne tingprosedyren. I år 853 e. Kr. ble det svenske tingets demokratiske funksjon beskrevet i Rimberts krønike om den kristne misjonæren Ansgars liv.
Da Norge ble samlet til ett rike under en konge oppsto konflikter mellom kongen og de frie menn på tingene. Titlestad krydret sin fremstilling med episoder hvor kongen måtte avfinne seg med å styre i henhold til tingets regler og fordi det ikke var noe overordnet ting måtte kongen fremme sin sak på tingene.
Håkon den Godes saga gir en god innføring i tingsystemet. I tillegg til de etablerte tingsteder ble det brukt «ting ved masten» og «hus-ting» for å legitimere lokale beslutninger, noe som viser hvor utbredt demokratiet var.
Titlestad var og inne på kvinners rolle i sagatiden og det vi vet er beskrevet sagaene. Vi vet at enker med eiendom hadde møterett på tinget og at sagaens norske kvinner aldri tiet i forsamlinger. De hadde mer å si i vikingtiden enn i mange kulturer i dag, mente han.
Frem til 1200-tallet var det i Skandinavia opplagt at informasjonen skulle være muntlig. Kunnskap ble foredlet gjennom dialog og viktig kunnskap kunne leve muntlig i 300 år. Titlestad mente også at det er for lite kunnskap om muntlighetens kultur i dag.
Selv om tingkulturen og det gamle kongeriket etter hvert brøt sammen, holdt folkestyret stand fordi «den demokratiske mentaliteten» levde videre i den muntlige kulturen, sa Titlestad.
Islands sagaskriving ble en informasjonsrevolusjon, tidligere begrenset skriftlighet seg til korte meldinger på runepinner. Titlestad gikk inn på sagaenes troverdighet og han ga uttrykk for at de var troverdige, begrunnet ut fra muntlighetens tradisjon og økende aksept blant fagfolk.
Hadde vi ikke hatt sagaene, ville vi manglet et viktig fundament for utviklingen av landet fra 1700-tallet, via 1814 til i dag, avsluttet Titlestad.
Fordi medlemsmøtet gikk direkte over i årsmøte ble det ikke anledning til spørsmål og kommentarer fra medlemmene, noe både foredragsholder og medlemmene beklaget, spesielt fordi Titlestad med sitt interessante og levende foredrag traff medlemmene hjemme.
Leder Wesseltoft takket Titlestad og overrakte ham den tradisjonelle ALL blomsten til varm applaus fra salen.
Kari Beyer
sekretær