- oktober: Skagerak Arena kl. 1100 – 1300
Nordlys – naturens vakreste skuespill
v/ professor emeritus i fysikk Alv Egeland
Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 18.10.16 i Skagerak Arena
Foreningens leder Ragnar Wesseltoft kunne ønske 174 medlemmer velkommen til høstens andre møte i ALL Grenland. Dagens dikt var Høstvise, skrevet av Lillian Wirak Skow som ble lest av Kari Beyer.
Foredragsholder denne gang var professor emeritus i fysikk og romforskning Alv Egeland. Han hadde kalt foredraget Nordlys – naturens vakreste skuespill.
«Nordlys – det merkeligste og skjønneste naturfenomenet et menneske kan skue» – med disse ordene åpnet Egeland sitt foredrag. Hvorfor er nordlyset så unikt, spurte han så. Himmellegemene, sol, måne, kometer og planeter beveger seg langs faste geometriske baner, men nordlyset er frikoblet fra matematikkens regler, sa han.
Nordlyset har vært tema i ulike kulturer og mytologier gjennom alle tider og det finnes mange navn på dette fenomenet, eksempelvis Aurora (borealis, australis), the merry dancers osv. Aurora var, som alle vet, en romersk gudinne for morgenrøden, sa Egeland.
I folketroen og mytologien var nordlyset en kilde til inspirasjon og kontakt med de døde og man mente at nordlyset var en bro mellom Jorden og Gudeheimen. På 1850-tallet mente man at det var en bro mellom naturvitenskapen og humaniora. I romalderen kan en kanskje kalle det e-post fra Solen, sa Egeland.
Ca 2.600 år f.Kr. beskrev kineserne lysfenomenet som beveget seg over himmelen som ildsprutende drager. I Det gamle testamentet beskrev profeten Esekiel lysfenomenet i kap.1 som en flammende ild.
Egeland mente at hans beskrivelse kanskje var den første sikre beskrivelse av nordlyset. Aristoteles (384 -322 f.Kr:) karakteriserte nordlyset som «den hoppende geita».
I Kongespegelen fra 1230 e.Kr. diskuterer far og sønn nordlyset i kapitlet om jordbelta og årstidene og nordlyset. Egeland mener at sønnen her er Magnus Lagabøter 1238 – 1280. Nordlyset beskrives som ein stor blafrande låge av eld langt borte – mykje uroleg.
Folk var redde for nordlyset og det er knyttet mange legender til fenomenet, det kunne bety ulykke eller krig og folk syntes det så ut som rennende blod.
Karl Erik Harr har tegnet Petter Dass under nordlyset, men han kan ikke ha opplevd det selv, fordi det ikke var noen solflekker i hans tid (den lille istid). For det er været på Solen som er avgjørende for om vi kan se nordlyset, sa Egeland.
Mange forfattere har skildret dette lyset. I 1541 skrev Johan Heitmann Physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kulde og Nordlyset blant annet om hvordan man praktisk kunne bruke nordlyset i forbindelse med fiske, gå på jakt og finne vei.
Det overnaturlige nordlyset lyser i alle regnbuens farger beskrev Fridtjof Nansen på en av sine turer med Fram over Polhavet.
Hamsun skrev i boken Sne – nå er det fest i himmelen
Garborg skrev i Haugtussa – det skinner av sølv og perlemor
Caspari skrev i Nordlys – glitrende bue, spillende flamme
Rolf Jacobsen har beskrevet det som – engler i stjernevinden
Også malere har vært opptatt av dette lyset og Egeland nevnte Widerberg som har malt et titalls nordlysbilder og franskmannen Biard som malte nordlyset fra Svalbard i 1840.
Poetisk er nordlyset om vinteren beskrevet som det motsatte av midnattssolen om sommeren.
Norske fysikere har vært dominerende når det gjelder forskning på nordlys med kartlegging gjennom utallige observasjoner av nordlyset for å fastlegge dets egenskaper.
Professor Kristian Birkeland utviklet en nordlysteori basert på at elektroner i solvind fra Solen ble fanget opp i Jordens magnetfelt og omformet energien til lys. Teorien ble avvist av andre fysikere som mente at nordlys ikke hadde noe med Solen å gjøre. Birkeland bekreftet sin teori ved å bygge en modell av Solen og Jorden i en lufttom kasse og frembrakte kunstig nordlys rundt terrellaen (den magnetiske modellen av Jorden).
Carl Størmer fra Skien, gjorde 12.000 observasjoner av nordlysenes høyde og geografisk posisjon. Han var professor i matematikk, men arbeidet bare med fysikk og matematiske modeller av nordlyset. Egeland fortalte at arbeidet krevet 30.000 regnetimer for hånd.
Professor Lars Vegard arbeidet med fargene i nordlyset og påviste at det kunne være 500 ulike farger i et nordlys, avhengig av atmosfærens sammensetning og temperaturfordeling.
Man har konstatert at det er nordlys både på nattestid og på dagtid. Svalbard har en unik beliggenhet for å studere nordlys på dagtid. Nordlys er også observert fra raketter som ble skutt opp på Andøya på 1960-tallet og senere også fra Ny-Ålesund.
Egeland oppsummerte hovedmekanismene i nordlyset, men medga at dette kanskje var litt komplisert:
Elektroner sendes ut som «solvind» fra solflekker på Solen med høy kinetisk energi og fanges opp i Jordens magnetfelt i ca. 100 kilometers høyde hvor de slår ut elektroner i atomer fra et elektronskall til et utenforliggende elektronskall. Energien konverteres derved til potensiell energi, men denne elektronplassering er ikke stabil. Når elektronet faller tilbake til opprinnelig elektronskall avgis energien som lys. Fargene avhenger av type atomer og molekyler og temperatur. Oksygen gir grønt lys og nitrogen gir blått lys. Treffer elektronene fra Solen atomer blir det få forskjellige fargenyanser, treffer de molekyler blir det flere forskjellige farger. Nordlyset opptrer med et maksimum ved 23 grader fra de magnetiske poler. Nordlys kan derfor observeres i to bånd, rundt nordlig og sørlig magnetisk pol. Nordlyset opptrer både på Jordens dagside og nattside.
Egeland anslo at energien i et nordlys kunne tilsvare samlet energiforbruk i et år i Sverige, Finland og Norge. Noen spekulerer på om det vil være mulig å utnytte noe av energien i kraftverk.
Det er nordlys på Saturn og Jupiter også, men fargene er forskjellig på grunn av forskjellige atmosfærer. Mars har ikke nordlys fordi den verken har atmosfære eller magnetiske poler.
Nordlys er et skuespill i fem faser, sa Egeland:
Fase 1: Fargeløs bue som kan vare i 1-2timer
Fase 2: Buen brytes opp i mindre buer og beveger seg mot ekvator
Fase 3: Eksplosjonsfasen der hele himmelen er dekket av alle regnbuens farger
Fase 4: Dør langsomt ut
Fase 5: Pulserer
Vår 200-kroneseddel er den eneste seddel i verden som er dekorert med nordlys. Dersom vi ser på seddelen med UV lys, ser vi et bilde av det nære verdensrom.
Det var mange engasjerte møtedeltakerne som benyttet anledningen til å stille utdypende spørsmål til foredragsholderen som han velvillig besvarte.
Wesseltoft takket Alv Egeland for det interessante foredraget og overrakte ham på tradisjonelt vis ALL blomsten.
Kari Beyer
Referent