- april: Skagerak Arena i Skien kl. 1100 – 1300.
Olav Duun: Kunsten, døden og kjærlighetens dikter
v/ forfatter Grethe F. Syèd
Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 04.04.2017 på Skagerak Arena
Leder Ragnar Wesseltoft ønsket 134 medlemmer velkommen til sesongens siste medlemsmøte på Skagerak Arena. Ingjerd Skaadel var dagens diktleser og hun leste diktet Til dig av Olaf Bull.
Foredragsholder var denne gang forfatter Grethe Fatima Syéd og hennes tema var Olav Duun – Kunsten, døden og kjærlighetens dikter, som også er tittelen på en bok hun har utgitt i 2015.
Syéd har tatt doktorgrad med utgangspunkt i Duuns liv og forfatterskap i Bergen.
Hun hadde lyst til å skape litt entusiasme omkring ham og anbefalte oss å delta på Duun-dager i Holmestrand i juni hvert år. Gå hjem i dag og se i bokhyllen om det ikke står noen av Duuns bøker der og les dem om igjen, sa hun. Hun oppfordret oss også til å spre kunnskapen om ham til våre barn og barnebarn
Syéd åpnet med å fortelle at Duun bodde størstedelen av sitt liv i Holmestrand, men han var født og oppvokst på øya Jøa på kysten utenfor Nord-Trøndelag. Duun var odelsgutt og hadde i ni sesonger vært med på «det lille Lofotfisket» som foregikk på havstykket Folda. Han reiste til Levanger som 25-åring og utdannet seg til lærer. Han traff Emma som han giftet seg med. Hun var uekte barn og Syéd mente at det kanskje var derfor han slo seg ned så langt fra hjemtraktene. I Holmestrand arbeidet han som lærer, og det sies at han hadde et hissig temperament som ofte kom frem når han var dypest inne i skriveprosessen for en ny roman. Kanskje var det litt begge deler å ha han som lærer, sa Syéd.
Han debuterte i 1907 med Løgelege skruvar og anna folk i 1907, samme år som Sigrid Undset og Herman Wildenvey debuterte. Bøkene hans skildrer i stor grad livet på denne kysten utenfor Nord-Trøndelag. Hun gikk videre og ga oss en rekke eksempler fra Duuns diktning med kommentarer. Hun var innom triologien Medmenneske, Ragnhild og Siste leveåre, Juvikfolke på seks bind og den siste romanen Menneske og maktene som kom ut i 1938, året før han døde.
Duun skriver mye om dem som har en vanskelig sjelsdisposisjon, om folk med selvmordstanker, som er ulykkelige eller har kjærlighetssorg. Om nesten-mord og mord, brannstiftelser, løgn og ryktespredning. I det hele en katalog over uheldige disposisjoner, sa Syéd. Hun sa at hun selv var fasinert av disse mørke sidene i Duuns diktning. Duun var kritisk til passiviserende gudstro og vekkelser som ødela familier. Han hadde et ambivalent forhold til diktere, men et mer positivt forhold til musikere som felespillere med musikk som han mente ga kontakt med dype lag i mennesket, sa Syéd. Dette kom til uttrykk i det han selv skrev.
Duun skrev i knappe setninger uten å overforklare. Han skrev på noe nær trønderdialekt og hadde sin egen skriftnormal. Han var en stabeis på dette området. Da bøkene hans ble oversatt til dansk var man redde for at nordmenn da ville lese den danske utgaven i stedet for den norske med hans eget skriftmål, men sannsynligvis ble det ikke slik.
Hvor står Duun i dag? Grethe Syéd fortalte at Dag Solstad frakjente Duun enhver relevans nå, i et famøst foredrag han holdt for ikke så lenge siden. Hun håpet imidlertid at hun gjennom sitt foredrag hadde greid å friste tilhørerne til å lete frem Duun fra bokhyllen.
I spørsmålsrunden etter foredraget ble det trukket likhetstrekk mellom handlingen i Menneske og maktene og nazismens fremvekst i 1930-årene og også flyktningsituasjonen i Syria i våre dager.
Grethe F. Syéd var en sprudlende foredragsholder som skapte entusiasme hos medlemmene og ble overrakt en vel fortjent ALL blomst av leder Wesseltoft.
Kari Beyer
sekretær