Ælvespeilet, Porsgrunn, 12.09.2023, kl. 11-13 v/ litteraturkritiker og litteraturanmelder i NRK Knut Hoem.
Leder Kari Bosheim ønsket 130 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Kåre Kristiansen leste diktet «Tanker om naturen» av den kinesiske dikteren Hsun-Tse (298-238 fvt.), gjendiktet av Arne Dørumsgaard.
Foredrag: Om kjærlighet til litteraturen, til radioen og det tyske språket, v/ litteraturkritiker og litteraturanmelder i NRK Knut Hoem.
Hoem er programleder i radioprogrammet Åpen bok som sendes fredager kl. 15.05 og søndager kl. 8.05, og som podkaster: https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2
Hoem er opptatt av å lage magi i radioen. Å lage radio handler om å snakke i bilder, og sånn sett ligner radio på litteratur. Forfatteren Per Petterson skrev en gang at man skulle ikke skrive «han ga meg en ørefik»; det gir ingen bilder. Isteden bør man skrive «han slo til meg», eller enda bedre «han klinte til meg med flat hånd».
Litteratur er på mange måter ideer satt i scene, slik at vi skal forstå ideene. Uten lesere finnes ikke litteratur. Hver bok er en dugnad, der forfatteren og leseren sammen skaper mening i verket.
En bokanmeldelse er en subjektiv opplevelse, ingen forbrukerveiledning.
Hoem har anmeldt «Ingen tror på nåtiden» av Torbjørn Røe Isaksen: https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_ingen-tror-pa-natiden_-av-torbjorn-roe-isaksen-1.16501413
Isaksen kaller oss (Hoems og Isaksens generasjon) 89ere, preget av murens fall i november 1989, med mer markedsøkonomi og globalisering som følge.
Hoems mor var tysk innvandrer til Bergen via Sverige. Hansabyen Bergen med Tyskerbryggen var veldig tysk. Foreldrene veldig 68ere.
Dette er bakgrunnen for dagens foredrag, om den tyske Jenny Erpenbecks nyeste bok Kairos. Kairos er i gresk mytologi personifiseringen av muligheter som må gripes i rette øyeblikk. Griper man Kairos’ hårlokk kan man oppnå lykke, men hvis muligheten glipper ser man bare Kairos’ skallede bakhode som er umulig å gripe.
Hoem refererte handlingen, som i store trekk er beskrevet her: https://snl.no/Jenny_Erpenbeck
Hovedpersonene plystrer og snakker om DDRs nasjonalhymne, «Auferstanden aus Ruinen», og denne ble avspilt på møtet. Den var forbudt for innbyggerne å synge etter 1971, fordi «Tyskland ett fedreland» forekommer i teksten. De fikk bare lov til å nynne melodien.
Hovedpersonen Hans sier Sovjetunionen under Stalin ville ha tillatt frie valg i hele Tyskland, men ville ikke tillate at et samlet Tyskland skulle gå inn i en militærallianse som var rettet mot Sovjetunionen. Han syntes dette var forståelig, med tanke på de 27 millioner sovjetiske ofrene som døde i krigen. Slik tenkte DDR-menneskene, ifølge forfatteren. Vesten var sterkt antikommunistisk. Hans ønsker seg en annen nasjonalsang, nemlig en barnesang av Bertolt Brecht, «Anmut sparet nicht noch Muhe». Denne ble avspilt på møtet, med tonsetteren og sangeren Hanns Eisler.
Hoem leste veldig mye om DDR i 90-åene, og studerte tysk. Skrev hovedoppgave om Günter Grass. Hans bok var også om to mennesker i Berlin, i tiden etter murens fall. Hoem klarer ikke helt å bli ferdig med det sosialistiske eksperimentet, med tilhørende forfattere og litteratur. 90-tallet i Tyskland var preget av krangel om disse forfatterne og bøkene. Da Stasi-arkivene ble åpnet ble mange forfattere avslørt som spioner eller var blitt spionert på. Dette syntes Hoem var utrolig spennende, og leste masse om det. Hvis Jenny Erpenbecks bok hadde kommet ut på 90-tallet, ville det blitt mye diskusjon, om den var for nostalgisk, for snill mot DDR, osv.
Hoem har også skrevet boken «Berlin – En veiviser. Med Leipzig og Dresden», med mange sitater fra diverse forfattere.
Knut Hoem på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hoem_(1970)
Frank Siljan, sekretær
Foto:
- Knut Hoem: Frank Siljan