Ælvespeilet, Porsgrunn, 10. mars 2026, kl. 11-13.
v/samfunnskontakt, Rare Earths Norway AS (REN) Tor Espen Simonsen.
Leder Stein Devik ønsket 188 tilhørere velkommen til møtet. Per Magne Berget leste diktet «Veiene som forsvinner» av Lars Saabye Christensen.
Foredraget
Firmaet har, på tross av navnet, bare norske eiere. Det er ikke bare viktig, men det er også helt uvanlig. Det finnes ikke norske eiere i de metallgruvene som eksisterer i Norge. Hovedeieren er Sturla Steinsvik og hans familie, som holder til i Molde. De har utviklet og bygget opp flere store norske mineralprosjekter gjennom de siste snart 80 årene. Cappelen-familien er minoritetseier. De kan trekke linjene tilbake til 1657, da Ulefos Jernværk ble etablert. De er langsiktige eiere med lang erfaring med å drive store industriprosjekter i små lokalsamfunn.
De aller fleste viktige mineral- eller gruveprosjekter i Europa og Vesten blir det ikke noe av, på grunn av folkelig motstand. Derfor blir all denne aktiviteten flyttet til Kina, og det har fungert greit i en globalisert verden der alle kunne handle med alle, og det ikke var krig i Europa.
Simonsen viste fram en prøve på rauhaugitt, som nå kalles dolomitt karbonatitt. Den kommer fra restene av en gammel vulkan, og metallene i steinen er helt avgjørende for moderne høyteknologi, som
- grønn teknologi
- grønn mobilitet
- grønn kraftproduksjon
- digital kommunikasjonsteknologi
- forsvarsteknologi.
De finnes i
- smarttelefoner
- nettbrett
- pc-er
- flatskjermer
- elbiler
- avansert sykehusutstyr.
Vulkanen på Fensfeltet oppsto for 580 millioner år siden. Siden har den blitt slipt ned og erodert, så bare tilførselsrøret står igjen. Det er cirka 5 km² på overflaten, og ganske dypt. Fylkesgeolog Sven Dahlgren har funnet sjeldne jordarter ned til 1000 m. En tilsvarende tvillingvulkan finnes i Afrika.
Geologien i tilførselsrøret er helt annerledes enn geologien utenfor. Derfor kan ikke gruven legges hvor som helst. Fen er et boligområde, landbruksområde og rekreasjonsområde, og hovedveien går der.
I 1657 startet den første utvinningen av rauhaugitt i Fensfeltet. De røde arbeiderbrakkene, fabrikken og mye man ser på Ulefoss, er skapt av denne forekomsten av jernmalm. Den ble grunnlaget for etablering av Ulefos Jernværk, som fortsatt er i drift.
Bakgrunnen for oppstarten var at vår felles konge med Danmark lå i konstant krig med sin arvefiende Sverige, og trengte kanoner, kanonkuler og penger i kassa. Også en rekke andre jernverk i Norge ble startet på den bakgrunnen. Utvinning av jernmalm tok slutt i 1927.
Fensfeltet ble for første gang kartlagt i 1920, av den norske geologen Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940, på bakgrunn av den mineralmangel som var avdekket av første verdenskrig. Dette for å skaffe oss strategisk autonomi, ved tilgang på råvarer som kan brukes som byttemidler i en krisetid for å få medisiner, forsvarsmateriell eller tilgang på frihandelsområder, som et forhandlingskort for oss i en verden preget av geopolitisk krise.
Det ble grunnlaget for bevisstheten om forekomsten av mineralet niob den hvite bergarten søvitt. De tyske okkupasjonsstyrkene startet prøvedrift i Søvefeltet av Fensfeltet. De trengte dette metallet som legering i stålet i halepartiet på V1- og V2-rakettene, fordi legeringen da tåler høy temperatur.
Norske myndigheter tok opp tråden, og etablerte AS Norsk Bergverk for å utvinne niob. Da var det amerikanerne som var kunden. Under Koreakrigen var jetfly tilsvarende type krigsinnovasjon som droner er i Ukraina-krigen nå. De trengte niob til jetflymotorer, og for rakettprogrammet som skulle bringe dem til månen. Niob ble kalt romfartsmetallet. Det var strategisk på grunn av våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen. For å lage et F-35 fly trengs 417 kilo sjeldne jordarter. For å lage en ubåt eller en destroyer trengs flere tonn.
En megatrend er veldig mange små hendelser i verden, som alle sammen peker i en retning. To slike er:
1) Sitat fra Ursula von der Leyen: «Sjeldne jordarter vil snart bli viktigere enn olje og gass. Vår etterspørsel etter sjeldne jordarter vil femdobles innen 2030.» Etterspørselen øker på grunn av Europas behov for
- digitalisering, høyteknologi
- å lage grønne verdikjeder
- å produsere mye mer forsvarsmateriell
2) Jens Stoltenbergs avskjedstale som generalsekretær i NATO: «Russland brukte gass som et våpen for å hindre oss i å hjelpe Ukraina. Vi må ikke gjøre den samme feilen med vår avhengighet av kinesiske sjeldne jordarter.»
Norge, som et lite land, trenger en regelstyrt verdensorden, for å kunne samhandle med store land på like vilkår. Espen Barth Eide sier «Institusjonene som gir oss en regelstyrt verden, svekkes ikke. De rives ned. Da er det styrke som teller.»
Gode kort vi har på hånden er nok fisk til å mette Europa, og nok gass til å holde Europa varm om vinteren. Fensfeltet er en hel kortstokk.
Kina kontrollerer ca. 60% av gruvedriftenes utvinning, og nesten 100% av separasjon og foredling. Så selv om det finnes gruver utenfor Kina, går råvaren til Kina, hvor den blir til metaller og produkter som vi kjøper tilbake.
Det er en gruve med sjeldne jordarter i California som heter Mountain Pass. Den var verdens største fram til 1986, da kineserne gikk forbi. Under Obama ble gruven lagt ned. Trump lyktes med å få gruvedriften opp igjen, men konsentrert malm blir fraktet til Kina og separert. Og så kjøper amerikanerne tilbake mobiltelefoner, datamaskiner, flatskjermer, sykehusutstyr og elbiler – som knuser amerikanske arbeidsplasser.
I juli gikk det amerikanske krigsdepartementet inn som største eier i selskapet som driver gruven. De garanterte en minstepris på sjeldne jordarter på 110 dollar pr. kilo, som på det tidspunktet var det dobbelte av den kinesiske prisen, og ga blankofullmakt for prosessering i USA. Dette skal gå til den amerikanske forsvarsindustrien. De har gjort lignende avtaler med Australia, Egypt, India og andre land.
I Europa utvinnes det ikke et gram sjeldne jordarter. Vi har en industri som forbruker 25 % av verdens kritiske råvarer – sjeldne jordarter og andre ting – og vi utvinner 3 % selv.
Det som kommer til å skje, er at EU må rulle ut virkemidler for å sikre tilgang på sjeldne jordarter. Og når virkemidlene kommer, enten det er minimumspris, investeringsmidler, eller annet, vil det være prosjektene som er gryteklare som får tilgang,
Forrige gruve som ble startet i Førdefjorden, brukte 16 år for å få godkjent reguleringsplan. Hvis vi gjør den samme feilen nå, er vi ikke på perrongen når EU-toget går. Plan- og bygningsloven er laget for saksbehandling av hyttefelt og kjøpesentre, ikke for strategisk viktige industriprosjekter.
Det er massiv motstand i Ulefoss mot gruveprosjektet. Men motstanden er mot det ene av to alternativer. for lokalisering av industriområde og deponi (Nuke-alternativet). Selskapet ønsker lokalisering i Bærevann-alternativet.
Gruven skal ligge dypt under bakken, sånn at det er trygt å bo på fjellet. Industriområdet har et landskap som gjør at man kan gjemme aktiviteten bak fjellet, og dermed kontrollere støy, støv og lysforurensning. Det er en bratt dalformasjon, som gjør at man kan bygge deponier i høyden og dermed bruke mindre areal.
Det er 25 minutter med bil til Industriområdet på Herøya. Der ligger REEtec, Europas første separasjonsanlegg for sjeldne jordarter, med LKAB som største eier.
Da kan vi
- bruke ren vannkraft fra Vest-Telemark til å ta ut naturressursene fra Fensfeltet
- separere på Herøya, Norges mest kompetente prosessindustrielle miljø
- lage metaller, som vi har lang erfaring med i Grenland
- kanskje lage permanentmagneter for elektriske motorer på Frier Vest.
Da blir det en komplett, kompakt verdikjede med svært lavt klima- og natur-avtrykk.
Og det er havner i nærheten.
REN klarer ikke å konkurrere med kineserne på pris. Verdens største gruve for sjeldne jordarter ligger i Kina, og er et dagbrudd.
REN har utviklet en gruveteknologi for underjordsdrift, som innebærer at de sprenger ut vertikale sjakter der malmen faller ned til et underjordisk knuseverk, før det blir fraktet ut til et industriområde som ligger 4-6 km unna. Der blir sjeldne jordarter tatt ut i konsentrert form, sammen med thorium og niob, som er biprodukter. Og så vil ca. 55% av materialet som ikke kan nyttiggjøres, bli tilsatt et bindemiddel som blir produsert av overskuddsmaterialet fra gruvedriften, før det blir sendt tilbake og fylt ned i de tomme sjaktene.
Gjennom tilbakefylling og sementering gjenskapes styrken i fjellet. Hvis ikke, hadde det blitt ustabilitet i fjellet. Da måtte sjaktene ha stått med veldig stor avstand. Behovet for deponi reduseres. Dessuten kan sjaktene være tettere. Da øker utnyttelsesgraden fra rundt 30 prosent – som er vanlig i underjordiske gruver – til 70-80 prosent. I tillegg blir det trygt å bo på toppen.
Fram til 2008 sa det Geologiske Institutt i USA, USGS, at Fensfeltet er verdens største forekomst av thorium. Da ble det fjernet, fordi det viste seg ikke å være drivverdig. Det ville koste for mye, både i kroner og øre og for natur.
I malmen er det veldig lite thorium, men i kilo blir det mye. Omregnet til energi er det 70 ganger mer energi enn i all olje og gass som er tatt ut på norsk sokkel siden 1970-tallet.
REN har to avtaler om salg av thorium:
- Thor Medical på Herøya, som skal bruke thorium i kreftbehandling
- Copenhagen Atomics, som skal bruke thorium til energiproduksjon.
Begge er villige til å kjøpe hele beholdningen av thorium.
I malmen er sjeldne jordarter og thorium alltid forbundet. Det teknologiske gjennombruddet i prosjektet er å fjerne thorium. Slagget er under grenseverdien for radioaktivitet for lagring på deponi.
Tor Espen Simonsens presentasjon
Geologi-stien på Ulefoss – Skiensvassdraget og Telemarkskanalen
Referent: Frank Siljan
Foto:
- Tor Espen Simonsen: Frank Siljan