15. oktober 2019, Skagerak Arena, Skien, kl 1100 – 1300
Supervulkaner
v/ geolog Bjørn Tore Larsen
Fungerende leder Kari Bosheim ønsket 114 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen.
Turid Rørvik leste dagens dikt Poesi av Dylan Thomas.
FOREDRAG
Kari Bosheim presenterte dagens foredragsholder, geolog Bjørn Tore Larsen. Tema for foredraget var Supervulkaner.
Supervulkaner har vi over hele kloden og hovedsaklig i grensen mellom jordplatene. Larsen tok for seg temaet globalt og la spesiell vekt på vårt område og Oslo-feltet. En supervulkan er definert som en vulkan med minst ett utbrudd hvor den har kastet ut mer enn 1000 km3 masse, dvs et utbrudd på 8 på VEI-skalaen. Oslo-feltet var aktivt for 300 millioner år siden. Larsen brukte bildet med en stokk på 4,5 meter som representerer jordens eksistens. Menneskene har vært her de siste 3 millimeterne. Det gir perspektiver.
Vi har to hovedtyper vulkaner. Det er spaltevulkaner som har utbrudd langs en sprekk i jordskorpa. (eks Krafla, nord på Island. Den hadde siste utbruddet i 1984. Spalten er på 8,5 km.) Så har vi sentralvulkaner som har en vulkankjegle med et relativt rundt krater. (eks Java i Indonesia.)
Caldera er et stort sirkelrundt krater, ofte opptil 20 km i diameter. Det dannes ved en vulkansk eksplosjon hvor hovedkjeglen styrter sammen i utbruddet når smeltemassen fra dypet bryter gjennom. I nærområdet vårt har vi Oslo-riften. Her ser vi rester fra vulkaner ved Skrehelle i Skien, Ramnes i Vestfold og videre nordover mot Oslo. Vulkanene var aktive for 300 millioner år siden.
De største vulkanene vi har idag er ikke supervulkaner. Vi finner dem på Hawaii, Kamtsjatka i Sibir og Kilimanjaro i Tanzania. De største utbruddene er 0,1 km3 ved Eyafjallajökul på Island i 2010. 1 km3 ved Vesuv i Italia i år 79. Videre ved Mount St. Helens i USA i 1980 og ved Katla på Island i 1918. Utbrudd på 10 km3 hadde vi ved Krakatau i Indonesia i 1883. Det samme ved Pinatubo på Filippinene i 1991 og ved Lacher See i Tyskland for 10 930 år siden.
Utbrudd på 100 km3 ved Santorini i Hellas i år 1620 før Kr og ved Tambora i Indonesia i 1815. Utbrudd på 1000 km3 hadde vi ved Yellowstone i USA for 640 000 år siden. Samme størrelse på utbruddet ved Lake Taupo i New Zealand for 26 500 år siden og ved Lake Toba i Indonesia for 74 000 år siden. Det absolutt største utbruddet vi kjenner til var ved La Garita i USA for ca 27 millioner år siden.
Utbruddene gir klimaendringer og katastrofale følger for alt liv. Med aske og lava stenger dette for sola, og vi får et kaldere klima. I «moderne tid» ser vi også sammenheng mellom utbrudd og istid, hungersnød og mange omkomne. På det mest ekstreme var det kun 10 000 mennesker igjen på jorda. I dag er vi 7 milliarder.
Det er viktig å skaffe oss mest mulig kunnskap om vulkanene. Det er en levende del av jorden vår. Jorden er som et egg. Skallet er jordskorpa, og innenfor er mantelen. Det er bevegelse i mantelen og jordskorpa som sprekker opp i plater og som beveger seg i forhold til hverandre. Det er viktig å studere gamle vulkaner, de gir oss informasjon til å forstå aktive vulkaner.
Som vår foredragsholder sa. Vulkanene gjør som de selv vil og med de konsekvenser det gir.
Etter foredraget svarte foredragsholder på spørsmål fra engasjerte tilhørere. Bjørn Tore Larsen fikk varm applaus og den tradisjonelle ALL blomsten fra Kari Bosheim. Hun takket foredragsholderen for et inspirerende og engasjerende foredrag.
Etter medlemsmøtet ble det avholdt ekstraordinært årsmøte.
Øystein Bergh
sekretær