Ælvespeilet, Porsgrunn, 12. mars 2024, kl. 11-13.30
v/ leder for Ukraina-programmet og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole Tom Røseth.
Leder Kari Bosheim ønsket 180 tilhørere velkommen til møtet. Gudmund Simonsen leste tre egne dikt.
Tom Røseth var elev på Kjølnes ungdomsskole da Kari Bosheim var lærer der. Etter foredraget samtalte de to på scenen (bildet).
Foredraget
Hvorfor gikk Putin til krig?
- Under korona-tiden omga Putin seg med en begrenset krets av militære og sikkerhetsrådgivere, som oppmuntret til krigshandlinger.
- Ukraina var i ferd med å orientere seg mot Vesten, og svekke Russlands innflytelse. De har ressurser som Russland trenger. Noen har sagt «Med Ukraina er Russland et imperium. Uten er Russland kun en stormakt.». I Moskva har Vesten – med USA i spissen – i et par tiår blitt ansett for å være for nedadgående, moralsk og på andre måter.
- Russland har støtte fra Kina og andre autoritære stater. Kina støtter ikke direkte med våpen, men med andre ting som er viktig for forsvarsevnen.
Krigens gang
Russiske styrker kom gjennom Belarus og klarte nesten å innta Kyiv. De var i ferd med å innta en flyplass for å kunne lande forsterkninger med en luftbro, men ble slått tilbake av ukrainske styrker. Alt stasjonært ukrainsk luftvern ble ødelagt av russerne i løpet av de første dagene, men ukrainerne hadde mobilt luftvern som de hadde greid å gjemme. Disse to faktorene forhindret russisk luftherredømme, som ellers ville vært avgjørende.
Russlands militære ambisjoner ble redusert, og aktiviteten konsentrert om områder i sør og øst. Disse var forholdsvis lett å innta, dels fordi ukrainske styrker var gruppert ved Kyiv, og dels på grunn av utro tjenere i sør. Politisk er det fortsatt ønske om å innta Kyiv og endre regimet,
Russerne har nå hatt offensiver langs flere steder av frontlinjen. De har tatt Avdijivka, og hatt noe framgang andre steder. Ukrainerne befester sine defensive posisjoner, som russerne har gjort. Russerne presser på.
Ukraina har greid å opprettholde skipstrafikk ut og inn av Svartehavet. Det er veldig viktig for økonomien.
Russerne har trukket sin Svartehavsflåte lenger vekk fra Ukraina, fra Sevastopol på Krym til Novorossijsk i Russland, for å unngå droner i luft og sjø. Hvis Ukraina får flere missiler som rekker dit, vil det kunne gjøre en veldig forskjell i krigen.
Det er nå frost i bakken, som er en fordel for russerne. Med våren blir det bløtt i bakken, da blir det forutsigbart hvor russerne beveger seg; en fordel for ukrainerne. Så tørker det opp, og da kommer russerne til å forsøke seg igjen. De har mer ammunisjon og bra med personell; det blir utfordrende for ukrainerne.
Hva kan berøre i Norge?
- Atomvåpen, som Dmitrij Medvedev stadig snakker om. Strategiske atomvåpen er ment for interkontinental utveksling mellom for eksempel USA og Russland. De taktiske har kortere rekkevidde og mindre ladninger, men større enn Hiroshima og Nagasaki-bombene, og det er de vi snakker om. Den militære effekten er begrenset, og de vil hindre egne styrkers fremmarsj. Det blir store sivile tap, man vinner ikke krigen, og vil få utrolig mye motstand internasjonalt. Derfor er bruk av taktiske atomvåpen mindre sannsynlig.
- Nukleær ulykke, eventuelt styrt. Dette er sannsynligvis ikke russerne interessert i. Men de er ganske uforsiktige, og sjefen for IAEA, det internasjonale atomenergibyrået, var i Moskva og snakket med Putin om dette for et par dager siden. Det er likevel antagelig ingen overhengende fare for en slik ulykke.
- Direkte konfrontasjon mellom NATO og Russland. Begge parter er rasjonelle, og ønsker ikke at det skal skje. Men det kan være risikable hendelser. En ukrainsk luftvernrakett som skulle skyte ned et russisk fly havnet i Polen og drepte to bønder. I Polen trodde man raketten kom fra Russland. Et britisk etterretningsfly i Svartehavet ble nesten skutt ned av russerne i 2022.
- Flyktninger. Ukraina har fått så mye luftvernartilleri at russerne ikke har greid å ødelegge så mye infrastruktur som forrige vinter. Ellers kunne det blitt store flyktningestrømmer.
- Sabotasje. Gassledningen Nord Stream ble sprengt. Vi vet ikke hvem som sto bak. Ofotbanen, som bringer jernmalm til blant annet våpenindustri, ble stoppet. Var det et uhell, eller sabotasje? Vi vet ikke. Det blir mer og mer digital sabotasje, og digital og fysisk sabotasje kan ikke utelukkes. Cyberangrep pågår hele tiden, uavhengig av krigen.
Etterretning
Nedgradering og offentliggjøring av etterretning kan brukes politisk. Det ble gjort da amerikansk etterretning offentliggjorde Putins plan om invasjon i Ukraina. Putin argumenterte med folkemord i Donbas og utvikling av biologiske stridsvåpen i Ukraina for å rettferdiggjøre invasjon. Men da var hans plan allerede avslørt og offentliggjort, og han fikk ikke muligheten til å styre narrativet. Dette var godt håndverk.
De russiske etterretningstjenestene sliter med korrupsjon og intern konkurranse, og har gjort feilvurderinger. De trodde de skulle kunne ta Ukraina med 40 millioner innbyggere på et par dager – ønsketenkning.
Personlig betraktninger
- Krigen har endret europeisk sikkerhetsstruktur for lang tid.
- Vesten har vært sterk lenge, men Putin ser dessverre ut til å ha rett i at Russland kan holde ut lenger. I Norge kan for eksempel høye strømpriser og andre priser gjøre at støtten til krigen minker. Hvis USAs støtte til krigen minker, vil det få innvirkning på europeisk sikkerhetspolitikk.
- Teknologi er viktig, men soldatenes motivasjon og trening er viktigst.
- Russlands militærbudsjett er på 30 – 40 % av statsbudsjettet. Krigsevnen øker mer enn på vestlig side. Hele samfunnet blir involvert, og sånne brytere er det ikke så lett å skru av.
- Russland har mye gammelt krigsmateriell. Når det tar slutt om 1 – 2 år, vil de få problemer med å omstille seg, og bruke 3 – 5 år på å bygge seg opp igjen.
- Hvis Russland får suksess, vil de tro at dette fungerer på Moldova, Georgia og andre land, kanskje Baltikum.
- Krigen kalles ofte Putins krig. Men hvis han faller fra av helsemessige grunner, vil han bli erstattet av en annen innenfor systemet.
- Hvis de økonomiske og sosiale forholdene blir dårlige på grunn av krigen, kan det bli folkelige opprør og protester. Men det er høy terskel, siden kontrollen er sterk og straffen er høy.
Frank Siljan, referent
Foto:
- Tom Røseth i samtale med Kari Bosheim: Frank Siljan