- januar: Ælvespeilet i Porsgrunn kl.1100 – 1300
USA – en supermakt i dyp demokratisk krise
v/ professor emeritus Ole Moen
Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 19.01.16 i Ælvespeilet
Leder Ragnar Wesseltoft kunne ønske 180 medlemmer (167 betalende og 13 ikke-betalende) velkommen til årets første møte i ALL Grenland. Han ga deretter ordet til dagens diktleser som var Eva Nilsen. Hun leste to dikt av Phil Bosmans, det ene het Solen for dagen og det andre het Lev hver dag på nytt.
Dagens foreleser var Ole Moen, professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved UiO. Han hadde kalt foredraget USA – verdens første demokrati i dyp demokratisk krise.
Ole Moen presenterte seg selv som en kritisk Amerikavenn og var lite begeistret for «utviklingen» i de senere år. USA har vært et fyrtårn for demokratisk tenkning og var verdens første større demokratiske republikk. Amerikanerne er blitt oppdradd til å tro at de fortsatt har verdens beste demokrati, selv om de har sakket akterut i moderne tid. Nå mener Moen at USA fremstår som en splittet nasjon der samarbeidet mellom demokrater og republikanere er svært vanskelig.
Senator J.W. Fulbright, som Ole Moen har møtt flere ganger, har sagt at «vi har verdens beste politiske system; det eneste problemet er at det ikke virker. Vårt system er ikke maktens tredeling, men makt på deling. Det krever evne og vilje til kompromiss.» Men når Tea Party-tilhengerne ser på kompromiss som mangel på ryggrad, går systemet i stå.
Moen mente at USA i dag er et demokrati i vansker. Politisk gjelder dette Grunnloven og det politiske system med en urettferdig valgordning og penger i politikken. Økonomisk gjelder det fordelingen av ressursene blant landets befolkning og pengenes betydning i delstatenes rettsvesen.
Og – har den nasjonale optimismen og det nasjonale samholdet fått banesår?
Moen gikk så over til å forklare hvordan presidentvalgprosessen i USA foregår med indirekte valg av valgmenn til valgmannsforsamlingen som er lik valg av senatorer (100) pluss representanter (435) pluss 3 fra District of Columbia, til sammen 538. Winner-take-all prinsippet gjelder og simpelt flertall på 270 valgmenn er nok for å bli valgt til president. Alle stater har to senatorer, noe som betyr at en stat som Wyoming med ca 585 000 innbyggere har like mange senatorer som California med sine 38,5 mill innbyggere. Dette viser at småstatene er overrepresentert med senatorer og får på den måten uforholdsmessig mye makt, sa Moen. De 435 representantene velges fra valgkretser som justeres i forbindelse med folketellinger som gjennomføres hvert 10. år. Demografi spiller her en avgjørende rolle og gir politikerne mulighet til å justere valgkretsgrensene for å sikre seg flere stemmer.
For å beholde et hvitt USA og hindre ressurssvake velgere (som gjerne stemmer demokratisk) i å stemme, har stater dominert av republikanerne endret valgloven i restriktiv retning med færre valgdager, kortere åpningstider, kortere tid for forhåndsvalg og begrenset poststemmevalg, og latt færre stater ha registrering og valg på samme dag, og strengere krav til identifikasjon av dem som stemmer. Ordninger som tidligere var blitt avvist av det føderale justisdepartement, innføres nå i republikanske stater, etter at Høyesterett i 2013 fant deler av Stemmerettsloven av 1965 å være grunnlovsstridig.
I de store statene som lener seg sterkt i retning av ett parti ved presidentvalg, som f.eks. California, New York og Texas, som til sammen har 122 valgmenn og 85 mill. innbyggere, føres det knapt noen valgkamp i forbindelse med det endelige presidentvalget. Det er i vippestatene valgkampen føres. Demokratenes styrke ligger i de store byene og nære forsteder, mens Republikanernes styrke ligger i landområdene og ytre forsteder.
Valgdeltakelsen ved presidentvalg i USA er lav og 2014 hadde den laveste deltakelsen siden 2. verdenskrig, 36,4% av innbyggerne. Valgdeltakelsen blant hvite velgere er langt høyere enn blant svarte, spansktalende og asiatiske velgere.
Moen var også opptatt av pengemaktens innflytelse i politikken. Høyesterett tok i 2010 vekk begrensningen i hva bedrifter og enkeltpersoner kan gi som pengestøtte til sine kandidater ved presidentvalg og valg av senatorer og representanter. «Å kneble bidrag er å kneble ytringsfriheten» sa høyesterettsjustitiarius J.G. Roberts.
Oversikter viser at Romney og Obama brukte ca. 10,7 mrd NOK hver i forbindelse med valgkampen i 2010. Dommerne i delstatsdomstoler blir også valgt. I økende grad kommer store pengebidrag fra pressgrupper til deres kandidater. Flere undersøkelser viser at det er høy grad av samsvar mellom hvem som gir pengebidrag til dommeres valgkamper og hvem som vinner frem i rettssaker hvor disse dommerne er involvert. Hos oss kalles slikt korrupsjon, sa Moen.
Lobbyisters innflytelse er økende, men i 2007 var det langt flere registrerte lobbyister enn i 2014. Årsaken til det er at det stadig blir flere uregistrerte lobbyister som ikke tar direkte kontakt med klientene, men som istedenfor gir dem «kart» med informasjon og status i relevante saker. Et annet fenomen er den såkalte «svingdør»- metoden, sa Moen. Det er f.eks. medlemmer av Kongressen og Administrasjonen som kommer tilbake som lobbyister hos sine tidligere kollegaer.
Ole Moen understreket at Obama har hatt de vanskeligste arbeidsforhold noen president har hatt. Republikanerne har arbeidet hardt for at han ikke skulle få noe igjennom. Allikevel har Obama fått mer igjennom enn mange tidligere presidenter, bortsett fra Reagan, hevdet han.
Videre beskrev Moen utviklingen av privatøkonomien i USA hvor større og større del av inntekt og formue er på færre og færre hender. Som eksempel tjente lederen for en storbedrift i 1980 42 ganger inntekten til en vanlig arbeider i bedriften. I 1999 tjente lederen 475 ganger mer enn arbeideren.
Han berørte også den pågående presidentvalgkampens kandidater og stridstema og Tea Party bevegelsens sterke innflytelse i det republikanske partiet.
Hva nå, USA, spurte Moen og oppsummerte det hele slik:
- Verdens første demokrati har i de senere tiår utviklet betydelig demokratiunderskudd.
- Det politiske system sikrer ikke flertallets demokratiske rettigheter, for eksempel flertallsstyre.
- Pengemakten i valgprosessene har undergravd den demokratiske grunnregel, én velger, én stemme.
- Samfunnsgodene er like skjevdelt som i 1928.
- Den amerikanske drømmen er nå bare en nostalgisk myte.
- USA er et samfunn som ble bygd på samhørighet i verdigrunnlag, men har kastet på båten grunnleggende verdier som empati og solidaritet.
- USAs holdning til tortur og privatlivets fred har skadet USAs troverdighet, f.eks. forhold til menneskerettigheter.
- I sum har USA sviktet flere av sine høyverdige og banebrytende idealer og dermed sin rolle som et fyrtårn for borgernes grunnleggende, like demokratiske verdier og menneskerettigheter.
Ole Moen engasjerte forsamlingen med sin omfattende kunnskap om USA. Det bildet han tegnet av USAs samfunnsutvikling og spesielt innen det politiske system de senere år ga de fleste av oss mye å tenke på. Leder Wesseltoft takket Moen og overrakte ham den tradisjonelle ALL blomsten.
Kari Beyer
sekretær