Ytringsfrihetens grunnlag og problemer (Referat)

Ælvespeilet, Porsgrunn, 14.03.2023, kl 1100 – 1330, v/ fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Vidar Strømme.

Leder Kari Bosheim ønsket 143 personer velkommen til medlemsmøte i foreningen. Øivind Høidalen fremførte diktet: «Tidlig vårmorra» av Margaret Skjelbred.

Foredraget
Kari Bosheim presenterte dagens foredrag: Ytringsfrihetens grunnlag og problemer, v/ fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Vidar Strømme.
Strømme presenterte sin arbeidsgiver NIM. De er 25 ansatte og underlagt stortinget ved egen lov. Hovedoppgaven er å styrke menneskerettigheter og ytringsfriheten i Norge. Ytringsfrihet er en del av menneskerettighetene. Grunnlaget for vår ytringsfrihet er Grunnloven §100. Det er flere vilkår for ytringsfrihet. Vi har lover som begrenser ytringsfriheten. Så alle kan si alt, om alt, hvis det ikke er spesifikt forbudt.

De viktigste områdene som ytringsfriheten dekker er:
1. Det overordnede vernet av ytringsfriheten
2. Ansattes ytringsfrihet i forhold til arbeidsgiver og arbeidsplassen
3. Forholdet til varsling
4. Demonstrasjonsfriheten, brudd på lovverket må være vesentlig
5. Hatefulle ytringer

Selv om lovverket er romslig og legger opp til at «alle kan si alt» så er det andre mekanismer
som kan stopp oss eller begrense oss.
1. Hets på nett – demotiverer andre
2. Forskningsrapport om hets mot politikere
3. Lavere takhøyde i arbeidslivet
4. Politisk korrekte universiteter
5. «Krenkelseskultur» og «woke»
6. PST og E-tjenesten overvåker mer
7. «Nedkjølende effekter»
8. «Selvsensur»
9. Ytringsfrihetskommisjonen

Klassiske begrunnelser for ytringsfrihet er at vi er generelt sannhetssøkende. Det forutsetter at
vi også tolererer feil underveis. Det er lov å gjøre noe dumt og be om unnskyldning. Demokrati, forutsetter at vi utfordrer hverandre. Vi flytter ikke grenser ved å alltid holde oss innenfor grensene.
Verden går videre og individet utvikler seg. Ingen ting er statisk.

Rettslig beskyttet ytringsfrihet
• Det man oftest tenker på; retten til selv å ytre seg – meddelesfriheten.
• Tilgang på informasjon – informasjonsfrihet.
• Informasjonskrav: Offentliges plikt til å gi innsyn.
• Retten til å forholde seg taus – negativ ytringsfrihet.
• Staten skal ikke bare unnlate inngrep («negativt»), men også tilrettelegge for
«samtale» i vid forstand («positivt») – kalt «infrastrukturkravet» i grunnloven § 100
• Noen samfunnsområder har særlig takhøyde; Spesielt gjelder det kunstnerisk frihet,
pressefrihet og akademisk frihet.
Strømme oppsummert Ytringsfrihetens lovmessige grunnlag og handlingsrommet:
• Betydningen av Grunnloven § 100 og EMK (Den europeiske
menneskerettskonvensjon) art 10
• Høyere rang enn andre lover – går foran
• Stortinget kan ikke gi lover i strid med disse – de blir ugyldige
• Inneholder de tre kravene:
o Inngrep i ytringsfriheten må ha grunnlag i lov
o Den inneholder en beskrivelse av hensyn som må tas (sannhetssøken, demokrati osv)
o Den beskriver at bare forholdsmessige inngrep kan skje («særlig tungtveiende»)

Strømme viste ved eksempler hvordan ytringsfriheten blir brukt og reaksjonene fra storsamfunnet. Strømme hadde også eksempler fra rettsvesenet hvor dommer har blitt omgjort
pga feil lovanvendelse ift internasjonale lovverk (godkjent av stortinget).
Etter foredraget fikk tilhørerne anledning til å stille spørsmål og komme med kommentarer.

Avslutning
Kari Bosheim takket Øivind Høidalen for diktet: «Tidlig vårmorra» og foredragsholder Vidar Strømme for et inspirerende innblikk i Ytringsfrihetens grunnlag og problemer.
Kari Bosheim minnet om at vi tar imot nye medlemmer. Pr i dag er det ikke venteliste.

Etter medlemsmøte ble det avviklet årsmøte. Det er skrevet egen protokoll for årsmøtet.
Våre nye web-sider er: www.allgrenland.no og eposten er: post@allgrenland.no

Øystein Bergh, sekretær