Ælvespeilet, Porsgrunn, 9. september 2025, kl. 11-13.
v/Torgeir Waterhouse.
Leder Stein Devik ønsket 180 tilhørere velkommen. Erik Beyer leste et dikt fra studenteruka “ÅJA” i Trondhjem i 1971, «Se en mann som går». Det ble den gang fremført som en vise på revyscenen.
Foredraget:
Hvis vi hadde slått av alle datasentre i Norge, ville ikke Torgeir Waterhouse (TW) greid å komme hit. Da hadde samfunnet stoppet opp. Vi er like avhengige av alle IT-systemene våre som av strøm og vann, for eksempel for å kunne betale i butikken.
Den første AI-konferansen i verden fant sted i USA i 1956. TW tror ikke KI vil bli brukt om kunstig intelligens framover, og bruker derfor AI.
I 1997 slo IBMs datamaskin Deep Blue en stormester – Garry Kasparov – i sjakk. Det er ikke det minste vanskelig for en datamaskin; det kreves bare at man kan huske og håndtere tilstrekkelig store mengder med data. Dette brukes for seismikkdata i oljeleting, og er en del av grunnlaget for vår oljeformue.
I 2016 klarte programmet AlphaGo å slå en ekspert i brettspillet Go, som er langt mer komplisert enn sjakk. Dette ble videreutviklet til programmet AlphaFold, som klarte å finne ut hvordan proteiner blir brettet, noe som gir grunnlag for å sette diagnoser og lage medisiner. Nobelprisvinneren i kjemi i 1972 mente dette var menneskehetens største uløste oppgave. 2016 ble dermed en vår for AI etter en lang vinter.
Hva er AI? Det er digitale systemer, som hjelper oss til å:
- automatisere oppgaver
- ta gode beslutninger.
Dette er en enkel og forståelig definisjon, men den passer på enhver datamaskin vi har hatt. Det som ikke kommer fram her er hastighet og evnen til å håndtere volum, som gjør det mulig å løse oppgaver vi ikke får til med vår intelligens og våre ressurser.
Datamaskiner kan kobles til sensorer som overvåker kroppen, bygninger, fly og så videre. De kan si ifra når noe unormalt skjer før vi oppdager det selv, for eksempel en begynnende sykdom. Helsevesenets fokus kan flyttes fra reparasjon til forebygging.
Det er mange som tenker på AI som ChatGPT og tilsvarende, som bare er en liten bit av det store AI-universet. Dette er språkmodeller, «generisk forhåndstrente systemer», som fungerer godt for oss fordi de er trent opp på en enorm mengde språk. De er egentlig bare matematikkmodeller, som beregner «hva er det mest sannsynlige som kommer nå?».
For at AI skal gi verdi, kreves det at man har kompetanse på området det skal brukes, såkalt domenekompetanse. Et eksempel på manglende domenekompetanse er en som har kjøpt «fast track»-billett på flyplass, og som blindt følger dette sporet selv om det hadde gått raskere i vanlig sikkerhetskontroll.
NOU 2024: 14, «Med lov skal data deles» foreslår å tvinge igjennom viderebruk av offentlige data av høy verdi. Men data har bare verdi hvis de brukes lurt. Et eksempel er kart som viser hvilke puber som har sol for øyeblikket.
Skjevheter og mangler i datagrunnlaget synes ikke for oss på samme måte som i fysiske gjenstander, for eksempel en stol. Derfor er det viktig for den som skal bruke dataene å se hele bildet.
- TW har spurt den kinesiske AI DeepSeek hva som hendte på Tiananmen Square, noe den ikke ville svare på.
- En spillprogrammerer har lagt inn antipati mot et bestemt basketballag; spiller man på dette, er det nesten umulig å score.
Slike skjevheter er innebygd i enhver teknologi. Noen ønsker vi. For eksempel blir det ikke lenger gitt oppskrifter på å lage napalm, som man kunne få i de første utgavene av ChatGPT.
Oso varmtvannstanker blir nå laget slik at de bruker minst mulig strøm, basert på boligens vanlige forbruk av varmtvann i løpet av døgnet. De kan hente strøm der den er billigst, for eksempel fra solcellepanel eller elbil, og levere strøm til elbil eller selge til strømnettet. Hvis strømprisen skal bli høyere i morgen, varmes vannet ekstra i dag. Hvis e-selskapet trenger større forbruk i et område for å få balanse i nettet, kan Oso dirigere alle varmtvannstanker i området til å bruke mer strøm, uten at forbrukerne betaler noe ekstra. Dette selger Oso som en tjeneste til e-selskapet; det blir billigere for dem enn å redusere strømproduksjonen.
Hvem kommer til å regulere alt dette? EU skal innføre «AI Act». (Referentens anmerkning: Norge arbeider for å innføre denne omtrent samtidig som EU, sommeren 2026.) Dette er for komplekst til at Norge kunne håndtert det alene.
Ansiktsgjenkjenning på offentlig område vil være ulovlig for private aktører. Men det er tillatt å overvåke hva man bærer på, som for eksempel våpen eller brekkjern. Det kan være nyttig for konsertarrangører.
StormGeo er et norsk firma som satelittovervåker vegetasjon som kan være en fare for strømledninger. AI brukes for å beregne risiko for at trær skal falle over strømledninger, og for at trær vil bli så store at de kommer borti strømledningene. Det reduserer bemanningsbehovet.
Ellie er en amerikansk AI-psykolog som har behandlet mange soldater med posttraumatisk stresslidelse i mer enn 10 år. De aller fleste synes Ellie er en bedre psykolog enn de menneskelige psykologene de har hatt. Ellie er alltid tilgjengelig, og har aldri en dårlig dag.
TW jobber i et AI-prosjekt for å trene opp personalet på alarmsentraler til å svare på oppringninger. Etter treningen har tiden til start av hjertekompresjon gått ned fra nesten tre minutter til litt over to.
Et eksempel fra Stavanger kommune: Prediksjon av sykefravær blant helsepersonell. Da kan man planlegge hvilke vikarer som trengs neste uke, og hvilke behandlinger som må utsettes.
Vipps har hatt store problemer med svindelforsøk. De har fått laget en AI som heter Olga, som overvåker samtlige transaksjoner. Denne har redusert antall vellykkede svindelforsøk med 98 %.
En AI for planlegging av rombruk på sykehus resulterte i 26 % flere opererte pasienter.
Ved stortingsvalget nå nylig har en av fire sagt at de helt sikkert eller kanskje vil bruke ChatGPT eller annen AI for å finne ut hva de skal stemme. New York Times identifiserte i fjor minst 50 land hvor valget hadde vært utsatt for påvirkning ved bruk av AI av organisasjoner eller stater med onde hensikter. Formålet er ikke alltid å bli trodd, men å skape usikkerhet og mistillit, og da svekkes demokratiet.
Hva kan vi gjøre med dette? Ett tiltak er å sikre at myndighetene har kompetanse, og raskt iverksetter EU-lover. Trump truer med å straffe enkeltindivider som jobber med å gjennomføre lover som begrenser måten teknologi fra USA kan brukes på, som EUs digitale tjenestelov, Digital Services Act.
VG.no bruker AI for å tilpasse forsiden til dine preferanser. Tilsvarende for Facebook.
Stavekontroll i Word har vært AI-drevet siden 2018.
Torgeir Waterhouse brukte uttrykket «såkalt mobiltelefon», fordi det er en datamaskin.
Torgeir Waterhouse på Wikipedia.
Frank Siljan, referent
Foto:
- Torgeir Waterhouse: Frank Siljan