Ibsenhuset, Skien, 14. oktober 2025 kl. 11 – 13
v/Direktør Dag Rorgemoen, Vest-Telemark museum
140 medlemmer til stede.
Før foredraget fremførte Laila Lerum diktene «Haust» av Solveig Lillegraven og «Doggdroper i graset» av Bente Bratlund.
Foredraget:
Tema: Utvandringen til Amerika fra Lårdal og Rauland prestegjeld 1837 – 1900.
Basert på en hovedfagsoppgave i historie ved Universitetet i Oslo + tilfang i ettertid.
Som kjent er det i år 200 år siden Cleng Peerson med 52 utvandrere dro over Atlanteren. Han hadde vært i Amerika tidligere og hadde sett seg ut et område ved en av de store sjøer. Noen år senere flyttet gruppen til Illinois hvor det var gunstigere forhold for å dyrke jorden.
Utvandringen fra Telemark tok for alvor fart i 1837. Nå regner man med at det er flere av telemarksætt i USA enn det er i Norge.
Rorgemoen hadde gått til arbeidet sitt med sikte på å finne ut omfanget av migrasjon, hvem som dro og hvorfor. Da satte han søkelyset på 2 prestegjeld i Vest-Telemark, nemlig Lårdal og Rauland. Informasjonen fant han i kirkebøkene og politiets emigrantprotokoller samt folketellingene holdt fom 1769 med ujevne mellomrom tom 1900. Han hadde kartlagt de personer det gjaldt, deres alder, sivilstand, utreiseår, reisefølge, klasse og sogn. I alt dreide det seg om 1049 personer eller 13,6 % av befolkningen i Lårdal, 11,7 fra Rauland, sammenlignet med hele landet 4,4%. Det dreiet seg ikke om en jevn strøm fra Lårdal og Rauland. Toppene var mellom 1841 og 1845, mellom 1849 og 1853, mellom 1865 og 1873 og mellom 1877 og 1887, med en absolutt topp i 1861.
Hva visste utvandrerne hva de gikk til?
Mange fortellinger stammet fra Ryfylke der utvandringen hadde begynt. Noen sannhetsvitner reiste rundt og holdt foredrag. Ole Rynning skrev i 1838 en beretning om Amerika. Avisene skrev og om emnet. Mange amerikabrev fant veien hjem.
Hva kunne sies om årsakene til utvandringen?
- Demografi.
Folketallet i Norge økte jevnt fom 1700-tallet. Siden vi snakker om et bondesamfunn ble det etter hvert klart at det var flere som ønsket å drive jorden enn det var gårder til. Odelslovene gjorde det ikke lettere. I Telemark økte befolkningen spesielt sterkt mellom 1769 til 1845. Rorgemoen: Årsaken var poteta!
- Økonomi.
Husmennene var nok overrepresentert, dog mange tok hensyn til barna sine og ønsket å gi dem bedre muligheter. I det store utvandreråret 1861 reiste hele 10,9% av Vinjes befolkning, mens det i Rauland var 3,1% og i Lårdal 5%. Bemerkelsesverdig at så mange dro fra uår i Norge til borgerkrig i USA.
- Frihetsargumentet.
De rømte fra lov og lensmann. Ulykkelig kjærlighet? Religiøse grunner, kveker; de var ikke vel ansett. Konformitetspress i små, lukkete samfunn.
Spesielt vanskelig å være uekte barn. Rorgemoen gjorde en livsveganalyse av 141 utenekteskapelige fødsler i Lårdal i tidsrommet 1800 – 1886. Den viser at av fedrene ble 45% værende, 36% utvandret; av mødrene ble 68% værende, mens 7% utvandret; av barna ble 42% værende, mens 26% utvandret.
- Brain drain?
Det ble kritisert i samtiden at utvandringen tappet landet for ressurser. Det var nok en myte at det var de beste som dro.
Rorgemoen hadde undersøkt livsvegen for 300 konfirmanter fra Lårdal prestegjeld i tidsrommet 1824 – 1834. Der hadde konfirmantene fra Øyfjell sogn skilt seg ut, 27% hadde fått beste karakter, mens dem fra Lårdal hadde bare 15% blant de flinkeste. Høyest utvandring var det for dem fra Høydalsmo og Lårdal sogn. For dem som ble i landet var karakteren høyere enn for dem som reiste. Dem som kom fra gård hadde bedre karakterer enn dem som var av husmannslekt.
Konklusjoner.
- Svært stor tidlig utvandring.
- Ett flyttealternativ. Enkelte i forsamlingen ble litt stramme i ansiktet når foredragsholderen understreket at å reise til Skien ikke var noe alternativ.
- Årsakene til utvandringen er ganske så sammensatte.
Spørsmålsrunden etterpå.
Den ble lengre enn vanlig. Det var tydelig at temaet for foredraget fenget og at mange var opptatt av hvordan utvandringen hadde foregått.
Referent: Torkel Stene
Foto:
- Dag Rorgemoen: Patricia Flor